Begrunnelse

Det er et velkjent grunnprinsipp i kongekrabbeforvaltningen at «de som får sitt opprinnelige fiskeri ødelagt av kongekrabbens inntreden er også de som skal ha rett til å høste av den». Dette må ligge fast.
Inntil 2017 gikk grensen for å delta i det kommersielle kongekrabbefisket fra Nordkapp kommune og østover. Da ble Måsøy kommune ble inkludert. Tidligere ble fiskere bosatt i Måsøy kommune «kvoteflyktninger» ved at de flyttet til en kommune øst for Nordkapp fordi deres opprinnelige fiskerier ble skadelidende etter kongekrabbens inntog mot vest. I dag er det fem kommuner igjen i Vest-Finnmark som ikke er inkludert i det kommersielle kongekrabbefisket: Alta, Hammerfest, Kvalsund, Loppa og Hasvik kommuner.
Kongekrabben vandrer lengre og raskere enn man har trodd. En ny rapport fra Akvaplan-niva viser at krabbene er godt etablert mye lenger sør enn det mange er klar over. Dette byr på utfordringer for dem som har tradisjonelt fiske som næring i kommunene i Vest-Finnmark. Som følge av dette flyttes fartøy fra vest til øst. I perioden 2010–2017 har Vest-Finnmark hatt en nedgang på 120 fartøyer, tilsvarende 30 prosent. Samtidig har kommunene i Øst-Finnmark hatt en vekst på 232 registrerte fiskefartøyer, en økning på 47 prosent.
Vi ser nå at kongekrabben er etablert inne i alle fjordsystem i hele Vest-Finnmark, og registrerte fiskere er i så måte kvalifisert til å få krabbekvote fordi deres tradisjonelle fisket blir skadelidende.
Vi må forholde oss til at krabben har blitt en del av økosystemet i Troms og Vest-Finnmark på en helt annen måte enn for noen år siden. Derfor vil det være naturlig å gi registrerte fiskere i alle kommuner i Vest-Finnmark deltakeradgang til det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe. Det vil bremse en del av spredningen.