Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1841 (2018-2019)
Innlevert: 12.06.2019
Sendt: 13.06.2019
Besvart: 19.06.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Ingen situasjon er lik, men mange har til felles at de opplever en frustrerende situasjon i møte med Nav.
Hva har statsråden å si til dem som opplever møtet med Nav-systemet som en ekstra belastning i tillegg til alvorlig sykdom og en krevende livssituasjon, og hvilke initiativ til statsråden ta for å sikre at flere har et positivt møte med Nav slik at individuell oppfølging og vurdering går foran papirkrav og byråkrati?

Begrunnelse

Avisa Valdres skrev 11. juni om ei med brystkreft. Hun uttaler til avisa:

"Om det ikke er kritisk nok for barna mine at jeg har fått aggressiv brystkreft, så må jeg bruke av kreftene mine på masse søknader til NAV for at vi skal klare oss økonomisk" og "Dagens system gjør oss syke."

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten Strand tar opp et sentralt spørsmål. Det er svært viktig at møtet med NAV-systemet ikke skal oppleves som en ekstra belastning. Dette er særlig viktig for de som står i en krevende livssituasjon.
Det framgår av departementets tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet at det legges vekt på gode brukermøter preget av respekt, service og brukermedvirkning. Respekt og tjenester av god kvalitet skal kjennetegne kontakten mellom forvaltningen og den enkelte bruker. Arbeids- og velferdsetaten måles på brukernes tilfredshet med etatens helhetlige service.
For å kunne følge opp brukeres grad av tilfredshet gjennomfører Arbeids- og velferdsdirektoratet personbrukerundersøkelser. Den siste offentlige personbrukerundersøkelsen ble gjennomført våren 2018.
De fleste brukerne som deltok i denne undersøkelsen, hadde gode erfaringer med etaten. Gjennomsnittsskåren på spørsmål om tilfredshet med service helhetlig sett, var 4,4 på en skala fra 1 til 6. Spørsmålet om brukerne opplever å bli møtt med respekt når de henvender seg til etaten, har den høyeste gjennomsnittsscoren (4,7) av hovedspørsmålene om tilfredshet med Arbeids- og velferdsetatens tjenester. Foreløpige tall for 2019 viser det samme – mange brukere er godt fornøyde. Det er positivt.
Samtidig vet vi at det er mange som ønsker mer og bedre service. Disse skal ha muligheten til å klage dersom de opplever at etatens service ikke er tilfredsstillende. Og de skal bli hørt. Brukerne har mulighet til å gi uttrykk for hvordan de opplever møtet med Arbeids- og velferdsetaten gjennom serviceklageordningen. Jeg er glad for at brukerne er kjent med og benytter seg av denne ordningen.
Serviceklagene gir Arbeids- og velferdsetaten nyttig informasjon om hva som er viktig for brukerne i møtet med etaten, og bidrar til å utvikle service og brukermøter. Jeg vet at Arbeids- og velferdsdirektoratet jobber systematisk og godt med dette.
Arbeids- og velferdsetaten forvalter et omfattende regelverk som ligger til grunn for utbetaling av ulike ytelser. For meg er det et mål å ha en utforming av regelverket som er enklest mulig. Samtidig legger jeg vekt på at regelverket må oppfattes som rettferdig. Dette er en krevende kombinasjon og forutsetter at brukerne leverer nødvendig og tilstrekkelig dokumentasjon slik at det kan vurderes om vilkårene for ytelsen er oppfylt. Dette gir grunnlag for forsvarlig saksbehandling, men som kan kombineres med dialog og medvirkning fra brukers side som er tilpasset brukers situasjon.