Svar
Kjell Ingolf Ropstad: Siden 2005 har samtlige trossamfunn utenom Den norske kirke som krever årlige tilskudd etter trossamfunnsloven vært pålagt å fremlegge en liste med medlemmenes fødselsnummer. Livssynssamfunn som krever tilskudd etter lov om tilskott til livssynssamfunn, må også legge frem en slik liste hvert år.
Fylkesmannen videresender listen til Brønnøysundregistrene, som kontrollerer den opp mot Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og listene til øvrige tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Formålet med kontrollen er å sikre et mest mulig korrekt grunnlag for utbetaling av statlig og kommunalt tilskudd, herunder at det ikke utbetales tilskudd for personer som tilhører Den norske kirke eller et annet tros- eller livssynssamfunn, jf. trossamfunnsloven §§ 8 og 19 a annet ledd.
Det er vanlig at offentlige tilskuddsordninger har en søknadsfrist. En slik frist ivaretar viktige administrative hensyn: Forvaltningen kan påbegynne og fullføre en ryddig behandling av søknadene, noe som også er i søkernes interesse. Kontantprinsippet i staten innebærer at Stortingets bevilgning skal benyttes i det aktuelle året. Årlig søknadsfrist bidrar til en samlet saksbehandling og utbetaling i samsvar med Stortingets bevilgning og føringer.
I ovennevnte tilskuddsordninger for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke er det helt nødvendig å sette en frist for å kreve tilskudd. Tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke omfatter mer enn 800 samfunn og mer enn 650 000 medlemmer. På grunn av den årlige, samlede kontrollen av samfunnenes medlemslister og de etterfølgende tilskuddsutbetalingene basert på resultatene av denne, er fristen for å kreve tilskudd ufravikelig. Listene skal som sagt kontrolleres mot hverandre for å avdekke eventuelle dobbeltmedlemskap, og samtlige må derfor foreligge når kontrollen skal gjennomføres. Forsinkes kontrollen, kan også utbetalingene av tilskudd til samtlige samfunn bli forsinket.
At kravfristen er 1. mars, mener jeg burde være allment kjent blant tros- og livssynssamfunnene.
Frem til og med 2016 kunne kravfristen variere fra år til år. Det var da god grunn til å videresende (det årlige) rundskrivet, som inneholdt kravfristen, til samfunnene. Som et forenklingsgrep overfor samfunnene ble det i 2016 besluttet at 1. mars skulle være fast kravfrist fra og med 2017. Samfunnene ble varslet om dette i 2016-rundskrivet fra Kulturdepartementet (rundskriv V-3B/2016 av 22. januar 2016). Den faste kravfristen ble også kunngjort på Kulturdepartementets nettsider i januar 2017. I ettertid har de ved flere anledninger fått tilsendt informasjon om fristen, inkl. opplysninger om at tilskuddskravet vil bli avvist hvis fristen ikke overholdes. I tillegg er det opplyst om fristen både på fylkesmannens og departementets nettsider.
Fra og med 2017 gikk Kulturdepartementet bort fra å sende et årlig rundskriv til fylkesmennene om de lovfestede tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Kravfristen lå fast og det samme gjorde kravene til medlemslisten samfunnene skulle sende inn. Kulturdepartementets rundskriv V-1B/2017 19. januar 2017, som kom i stedet for det årlige rundskrivet og skulle gjelde inntil annet ble bestemt, ble videresendt til samfunnene i både 2017 og 2018. I rundskrivet fremkom det tydelig at den faste kravfristen er 1. mars og ikke kan fravikes.
I begge ovennevnte rundskriv opplyses det at tros- og livssynssamfunnene har et selvstendig ansvar for å kreve tilskudd innen fristen, og at fylkesmannen skal avvise kravet dersom samfunnet ikke har overholdt fristen.
Kulturdepartementets rundskriv V-002/19B, som ble sendt til fylkesmennene 24. januar 2019, inneholder kun én endring av vesentlig betydning: Det er ikke lenger adgang til å fremlegge medlemslisten på diskett. Kravfristen og andre sentrale krav til samfunnene, som de tidligere hadde fått tilsendt informasjon om flere ganger, lå fast. På denne bakgrunn besluttet Kulturdepartementet at fylkesmennene likevel ikke måtte videresende rundskrivet til samtlige samfunn, men bare til de fire trossamfunnene som i 2018 sendte inn medlemslisten på diskett.
Det burde etter mitt syn være overkommelig for samfunnene å overholde kravfristen. Fra årsskiftet har de to måneder på seg til å ferdigstille og sende inn krav og medlemsliste.
Det enkelte samfunn må selv sørge for å innrette seg slik at sykdom, reisefravær, personalendringer, dataproblemer etc. ikke kan bli til hinder for å overholde kravfristen.
Tilskuddskravet kan fremmes allerede i januar; det er verken nødvendig eller hensiktsmessig å vente til tett opp under 1. mars. Medlemslisten som skal legges ved kravet, skal kun inneholde fødselsnummer for medlemmer pr. 1. januar i det inneværende året.
I departementets klagesaksbehandling er det fast praksis for å opprettholde fylkesmennenes avvisningsvedtak overfor trossamfunn som ikke har overholdt fristen.
Det store flertallet av trossamfunnene har fremmet tilskuddskravet rettidig og vil bli tildelt statlig og kommunalt tilskudd for 2019 (med mindre andre vilkår ikke er oppfylt). Jeg mener det er beklagelig at forholdsvis mange samfunn ikke har overholdt kravfristen i 2019. Tros- og livssynssamfunnene har gjentatte ganger fått tilsendt informasjon om at den faste kravfristen er 1. mars. Likebehandlingshensyn og preventive hensyn taler dessuten for at kravfristen håndheves på en konsekvent måte.
Sett hen til at kravfristen var fast og det ikke lenger skulle sendes ut et årlig rundskriv, ble fylkesmennene i 2018 bedt om å orientere samfunnene skriftlig om at de ikke ville få tilsendt departementets rundskriv hvert år. Enkelte embeter fulgte ikke dette opp. Hvorvidt dette bør medføre at trossamfunn i de aktuelle fylkene får realitetsbehandlet sine krav om tilskudd for 2019 selv om de ikke har overholdt fristen, vil bli avklart i forbindelse med Barne- og familiedepartementets klagesaksbehandling. Det arbeides for øvrig med å digitalisere søknadsprosessen i større grad, og departementet vil vurdere hvordan det inntil nye rutiner er etablert kan gis god informasjon om fristen til tros- og livssynssamfunnene.