Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1853 (2018-2019)
Innlevert: 13.06.2019
Sendt: 14.06.2019
Besvart: 21.06.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvilke tiltak har kunnskapsministeren tenkt å sette inn for å hindre utviklingen av at foreldre ser seg nødt til å kjøpe private tjenester for at ungene skal få den opplæringen de har krav på i grunnskolen?

Begrunnelse

De siste årene har det vært en kraftig økning i privatundervisningen her i landet. Svært mange barn og foreldre ønsker privat leksehjelp. På 4 år har omsetningen i de største firmaene i bransjen økt fra 10 mill. kr til 27 mill. kr. dette ifølge NRK. Denne utviklingen, mener jeg, bryter med det sentrale prinsippet i opplæringsloven om at grunnskoleopplæringen skal være gratis.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg vil ha en skole med muligheter for alle, og hvor det ikke er elevenes bosted, bakgrunn eller foreldrenes økonomi som avgjør om de har mulighet til å realisere potensialet sitt.
Den ordinære undervisningen skal være så god at ingen skal ha behov for å kjøpe privat leksehjelp. Skolen har plikt til å tilpasse opplæringen til elevenes evner og forutsetninger, jf. opplæringsloven § 1-3. Vi har også innført en plikt til tidlig innsats med intensiv opplæring til elever på 1. – 4. trinn som strever med lesing, skriving og regning. Alle kommuner har plikt til å ha tilbud om leksehjelp. Tilbudet skal minimum være på til sammen 8 timer i uken i løpet av grunnskolen, men kommunen bestemmer selv hvilke trinn som skal få leksehjelpen.
Lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring og en god skole. Nok lærere og lærere som har god kompetanse i fagene de underviser i, fører til bedre læring for elevene. Elever og foreldre skal være trygge på at lærerne er fagpersoner med solid kompetanse.
Derfor har regjeringen gjort lærerutdanningen til en 5-åring masterutdanning. For å nå målet om at alle lærere skal ha fordypning i fagene de underviser i, har regjeringen satset på videreutdanning. Siden 2014 har omtrent 34 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Lærere som tar videreutdanning mener selv de er blitt bedre til å undervise og at elevene lærer mer.
Siden 2015 har regjeringspartiene bevilget betydelige beløp til flere lærere, og høsten 2018 ble lærernormen innført på skolenivå i hele grunnskolen. Det er nå færre elever per lærer enn på noe annet tidspunkt de siste ti årene. I inneværende skoleår er det totalt 1 045 flere lærerårsverk til undervisning sammenlignet med 2017-18, og det er blitt 3 129 flere lærerårsverk siden skoleåret 2014-15. Det er særlig i de store byene at lærernormen bidrar til at det i gjennomsnitt blir færre elever per lærer.
Sist vil jeg også vise til at vi frem mot 2020 skal vi fornye læreplanene i alle fag i skolen. Undersøkelser og tilbakemeldinger har vist at dagens læreplaner er for omfangsrike og det er vanskelig for lærerne å prioritere det viktigste stoffet i faget. Elevene får heller ikke nok tid til faglig forståelse og fordypning. De nye læreplanene skal gi elever og lærere mer tid til det viktigste i faget, slik at elevene forstår stoffet og kan bruke det de har lært i andre sammenhenger.
Regjeringen skal også legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Det overordnede målet med meldingen er at alle barn og elever skal ha mulighet til å lykkes uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Sammen med de andre tiltakene vi gjennomfører, mener jeg at dette vil gi oss en skole som gir hvert enkelt barn mulighet til å trives og realisere potensialet sitt.