Svar
Bent Høie: Stønad til dekning av utgifter til tannbehandling gis etter forskrift i medhold av folketrygdloven §§ 5- 6, 5-6 a og 5-25. Formålet med stønaden er å gi kompensasjon for utgifter til undersøkelse og behandling utført av tannlege eller tannpleier ved angitte diagnoser og/eller tilstander. Folketrygdens stønad til tannbehandling omfatter 15 ulike ordninger, og de aller fleste av disse omfatter medisinske tilstander som har betydning for munn/kjeve/tenner. Enkelte av ordningene er innrettet mot mer spesifikke odontologiske sykdommer eller tannutviklingsforstyrrelser. I tillegg er det særskilte ordninger ved ulykke og yrkesskade. Kreftpasienter er blant de pasienter som mottar stønad til tannbehandling fra folketrygden. En særskilt ordning (innslagspunkt 3) omfatter munnhulekreft og svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionene for øvrig. En annen ordning (innslagspunkt 4) gir stønad til nødvendig infeksjonsforebyggende tannbehandling der infeksjonsspredning fra munn/kjever/tenner kan innebære en alvorlig og livstruende risiko. Kreftpasienter er blant de pasienter som kan motta stønad til undersøkelse og tannbehandling i denne ordningen. Flere av de komplikasjonene spørsmålsstilleren refererer til kan kvalifisere til å motta stønad fra folketrygden til tannbehandling, fordi personer med kreft vil komme inn under et av de andre punktene i regelverket, selv om de ikke eksplisitt er nevnt. For eksempel er en av de store ordningene innenfor Folketrygdens stønad til tannbehandling stønad på grunnlag av munntørrhet (innslagspunkt 10). Legemidler er den vanligste årsaken til munntørrhet, og stønad til tannbehandling ytes etter dette kriteriet til en rekke pasienter med svært ulike diagnoser. Pasientens diagnose registreres ikke i denne sammenheng, da det er dokumentasjon av selve munntørrheten som er sentralt for å gi tilskudd.
Jeg vil også nevne den pågående forsøksordningen med tannhelsetjenester organisert i tverrfaglig miljø ved sykehus. Formålet med forsøksordningen er å skaffe mer kunnskap om behovet for oral helsehjelp til pasienter innlagt ved sykehus. Personer som har størst behov for orale helsetjenester i sykehus skal prioriteres. Dette er alvorlig syke barn, personer med ulike former for kreft eller annen alvorlig og langvarig sykdom, og personer med psykiske lidelser med eller uten rusmiddelavhengighet. Personer med behov for habilitering eller som har geriatriske problemstillinger er også blant dem som kan ha store og underkjente behov for orale helsetjenester. Helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet utarbeidet rapporten "Forsøksordning med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø ved sykehus (IS -2128)", i samarbeid med en bredt sammensatt referansegruppe. Rapporten ble lagt til grunn for forsøksprosjektene som har pågått ved fem sykehus: St. Olav hospital, Universitetssykehuset i Tromsø, Haukeland Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus. Forsøket har pågått siden 2012, men ikke alle sykehus har deltatt like lenge. Forsøksordningen er evaluert av PricewaterhouseCoopers og evalueringsrapporten ble ferdig i februar d.å. Evalueringen vektlegger at forsøksordningen har styrket den samlede behandlingen av pasientene i sykehus. Tannhelseteamene har først og fremst konsentrert seg om å undersøke munnhelsen og sørge for infeksjonssanering hos hjertepasienter, kreftpasienter, samt pasienter som står foran kirurgiske inngrep og transplantasjoner. For disse pasientene er det gevinster knyttet til effektivisering av behandlingsforløpet og muligheter for raskere igangsetting av behandlingen. En annen gruppe som er trukket fram i evalueringen er barn med kreft, ettersom de særlig er utsatt for problemer i munnhulen etter cellegift og strålebehandling.
Evalueringen anbefaler at det etableres en ny fase i forsøksordningen. Dette fordi det er behov for i større grad å systematisere kunnskaps- og datainnsamling for å få bedre innsikt i hvilke pasienter som det er mest hensiktsmessig at får utført orale helsetjenester/tannbehandling ved sykehus, og for å kartlegge hva volumet av behandlingsbehov er. Departementet er i gang med å vurdere videre innretting av forsøket.
Det er også slik at mange kreftpasienter opplever at de ikke er friske selv om de er kreftfrie, og det kan oppleves ekstra vanskelig når den tette oppfølgingen de har fått på sykehuset blir borte. I 2018 ga departementet Helsedirektoratet i oppdrag å etablere pakkeforløp hjem for kreftpasienter. Dette pakkeforløpet skal sikre god oppfølging i overgangen fra sykehus til kommune, og vil omfatte oppfølging av pasienten etter gjennomgått behandling i spesialisthelsetjenesten. Målet er at kreftpasientene skal følges opp bedre hjemme i kommunene.
Pakkeforløpet «Kreftpasienter hjem» skal ha en plan for hvordan pasientene skal følges opp når det gjelder fysisk helse og psykososiale forhold, og hvordan pårørende og etterlatte skal følges opp. Mange som har overlevd kreftbehandling har i tillegg andre diagnoser. Det kan være hjertesykdom, slag eller andre tilstander som trenger oppfølging. Dette skal sys sammen i et pakkeforløp som sørger for at pasienten føler seg ivaretatt. Det nye pakkeforløpet skal være implementert i alle kommuner i løpet av tre år.
Til slutt vil jeg nevne det offentlige utvalget som har utredet prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. De leverte sin NOU før jul 2018. Utvalget har foreslått at prioriteringskriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenester også skal gjelde for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget anbefalte videre at beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet som benyttes ved prioriteringer i spesialisthelsetjenesten, suppleres slik at den også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring.
Utvalget har foreslått at det foretas en gjennomgang av de tannsykdommene eller tilstandene som i dag gir rett til stønad fra folketrygden. Videre ble det påpekt et behov for en gjennomgang av de gruppene som i dag har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Gjennomgangen bør ta utgangspunkt i de foreslåtte kriteriene for prioritering, være helhetlige og vurdere de to områdene i sammenheng.
Utredningen har vært på høring og det har kommet inn rundt 125 høringssvar. Det er varslet i regjeringsplattformen at det skal legges fram en stortingsmelding basert på NOU 2018:16.