Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1874 (2018-2019)
Innlevert: 14.06.2019
Sendt: 17.06.2019
Besvart: 25.06.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Kan statsråden gjøre rede for hvor det i proposisjon 70 L blir foreslått at drosjeførere fra EU/EØS-land skal gjennomføre kurs på norsk, og dersom dette ikke er tilfelle:
Hvem kontrollerer at disse sjåførene kan tilstrekkelig norsk i tilfeller hvor de er sin egen arbeidsgiver?

Begrunnelse

I spørretimen tirsdag 4. juni 2019 stilte jeg spørsmål til statsråden i forbindelse med prop. 70 L (2018-2019), der jeg viste til følgende:

«Norske myndigheter kan ikke kreve at førere av drosjer fra EU kan pålegges å gjennomføre en norsk førereksamen.»

Statsråden beskyldte meg for å ikke ha lest proposisjonen og svarte:

«Dei må gjennomføre eit kurs på norsk – det er vanskeleg om ein ikkje forstår norsk, det skjønar eg også. Det gjer at vi legg til rette for at fleire av dei som går inn i ein drosje i framtida.»

Statsrådens påstand om at sjåfører fra EU/EØS-land må gjennomføre et kurs på norsk medfører ikke riktighet. Det fremgår av proposisjonen av kravet til å gjennomføre norsk førereksamen kun gjelder for personer som ikke er fra EU/EØS. Drosjeførere fra EU/EØS skal etter yrkeskvalifikasjonsloven kunne tilstrekkelig norsk for å utøve yrket, men dette det er kun opp til arbeidsgiveren å vurdere hvorvidt dette er oppfylt. Jeg viser til følgende utdrag fra proposisjonen:

«Når det gjelder EØS-borgere fremgår det av yrkeskvalifikasjonsloven § 15 at yrkesutøver skal ha de språkkunnskaper i norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte yrket. Dette innebærer at selv om en EØS-borger har dokumentasjon på at vedkommende oppfyller alle fagkravene for å få utstedt kjøreseddel medfører § 15 at det oppstilles et selvstendig språkkrav til EØS-borgere. Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner § 8-3 sier at det kun kan kontrolleres språkkunnskaper der det er alvorlig og konkret tvil hvorvidt yrkesutøver har de nødvendige språkkunnskapene, samt at språkkontrollen og krav til språkkunnskaper skal stå i rimelig forhold til den aktivitet som skal utføres. Hvorvidt fører har de nødvendige språkkunnskapene vil, etter departementets forslag i høringsnotatet, være opp til en arbeidsgiver å vurdere.
For søkere til kjøreseddel fra land utenfor EØS-området og Sveits er det et absolutt krav at førereksamen må avlegges før kjøreseddel kan utstedes. Gjennomføring av en førereksamen vil innebære et indirekte krav til språkkunnskaper ved at prøven kun er tilgjengelig på norsk.»

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Eg vil gjerne få presisere frå debatten i Stortinget om denne lovsaka 4. juni 2019 at det er riktig at ein person frå annan EØS-stat eller frå Sveits som vil køyre drosje i Noreg etter at lovendringa er sett i verk, ikkje kan påleggjast å ta norsk førareksamen dersom personen har tilsvarande yrkeskvalifikasjonar frå heimstaten. Denne vurderinga må norske styresmakter ta konkret i kvar sak. Det leggjast opp til at Statens vegvesen skal vere styresmakta som vurderer og godkjenner om føraren heilt eller delvis oppfyller yrkeskvalifikasjonane, og om føraren må ta ei fagkompetanseprøve hos Statens vegvesen.
Når yrkesutdanninga er godkjent av styresmakta er det etter yrkeskvalifikasjonsreglane mogleg å kontrollere språkkunnskapane til yrkesutøver der det er alvorleg og konkret tvil om yrkesutøver har dei naudsynte språkkunnskapane. Såleis har styresmakta ei sikkerheitsventil til å stille krav om at føraren må meistre norsk på eit visst nivå for å kunne utøve drosjeyrket. Det er dermed mogleg å stille krav om språkkompetanse på eit visst nivå, men etter ei konkret vurdering av språkferdigheita til den enkelte EØS-borgaren.
Eg trur at dei som vil etablere seg i Noreg med løyve sjølv ser verdien av ein viss språkompetanse for å kunne vere attraktive i marknaden her til lands, og at mangelfull språkkompetanse såleis ikkje vil vere eit utbreidd problem. For det høvet at det vert ei utfordring vil styresmaktene, som nevnt over, i konkrete saker kunne stille krav om at føraren må meistre norsk på eit visst nivå som
I kontraktsmarknaden vil eg peike på at oppdragsgjevarar kan stille språkkrav til sjåførane.