Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1908 (2018-2019)
Innlevert: 20.06.2019
Sendt: 20.06.2019
Besvart: 27.06.2019 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Vurderer regjeringen med utgangspunkt i ønsket om et mangfoldig Forsvar å innføre kvoteringer knyttet til andre forhold, som eksempelvis etnisk bakgrunn, legning eller annet, og i så fall hvorfor ikke?

Begrunnelse

Regjeringen har innført måltall for opptak ved krigsskolene og befalsskolene for å sikre at man får de beste inn på utdanningene. Mangfold beskrives som et vesentlig moment for å sikre at Forsvaret kan løse sine oppgaver i inn- og utland. Mangfold er mer enn kjønn i tradisjonell/biologisk forstand, mangfold inkluderer også blant annet etnisk bakgrunn, religiøs tilhørighet og seksuell legning og kjønnsidentitet.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Behovet for mangfold i Forsvaret har flere begrunnelser. I det daglige utfører Forsvaret en rekke ulike oppgaver der forskjellige spesialiseringer er helt nødvendig. Forsvaret vil fortsatt ha behov for dem som kan løpe fort og bære tungt. Samtidig er det viktig å rekruttere de gode hodene. Forsvaret har i økende grad behov for kompetanse innen en rekke ulike fagområder, herunder bl.a. IKT, cybersikkerhet samt akademiske og tekniske fag.
I en urolig og uforutsigbar verden er Forsvaret i sine operasjoner avhengig av personer med ulik bakgrunn, erfaring og perspektiver som kan komplementere hverandre og arbeide strategisk for å oppnå best mulig situasjonsforståelse og måloppnåelse. Dette handler om å løse oppgaver og ivareta Norges internasjonale forpliktelser, både nå og i fremtiden.
Et mangfold i Forsvaret er også knyttet til kravet til ikke-diskriminering. Ulike personer skal bli inkludert og respektert, og få utnyttet sitt fulle potensial. Dette er også god ressursutnyttelse for Forsvaret. Forsvaret har brukt tid og ressurser på å kvalifisere personellet, og ønsker at disse skal bidra i organisasjonen.
Som samfunnsinstitusjon vil Forsvaret, på lik linje med for eksempel politiet, tjene på at personer med ulik bakgrunn er representert i organisasjonen. Dette er med på å styrke Forsvarets legitimitet og kontaktflate med befolkningen.
Den generelle målsettingen om et bredt mangfold i Forsvaret ligger således fast.
Mangfold er et begrep med mange dimensjoner. Noen av dimensjonene er mer målbare enn andre. For kjønn lar det seg gjøre å kvantifisere en målsetting, slik regjeringen har gjort når det gjelder målet om 30 prosent av begge kjønn ved krigsskoler og i befalsutdanning.
Når det gjelder etnisk bakgrunn, foreligger det ingen definisjoner som gjør det mulig å klassifisere dette på samme måte. Forsvaret har heller ikke anledning til å registrere personellets etnisitet, slik den enkelte identifiserer seg. Det samme gjelder seksuell orientering. Vi har derfor ikke kvantitative målsettinger når det gjelder etnisitet eller legning. Måltall kan være mer relevant for andre typer mangfold. For eksempel setter regjeringens inkluderingsdugnad mål om 5 prosent når det gjelder rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. Forsvarssektoren er med på denne dugnaden.
Et forsvar der et mangfold av kompetanse, etnisiteter, kjønn og seksuelle orienteringer ikke er representert, betyr et svekket forsvar. Det må derfor fortsatt arbeides for et bredere mangfold i Forsvaret.