Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1910 (2018-2019)
Innlevert: 20.06.2019
Sendt: 20.06.2019
Besvart: 27.06.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Kan kunnskapsministeren redegjøre for status i å få i gang ordningen til støtte fredsreiser for skoleelever, hvorfor denne ordningen latt vente på seg og hvilke tiltak statsråden vil sette i gang for å sikre at flere ungdom får erfare denne unike historiereisen til Fredsreiser?

Begrunnelse

Det kunne også vært interessant å høre om ministeren vil vurdere tiltak for å sikre at ungdom er bedre skodd for å skille historiske fakta fra trivielle påstander og konspirasjoner.
Ungdom vokser opp med ett fragmentert mediebilde, og må forholde seg til ulike påstander som kan være vanskelig å skille fra dokumenterbare fakta. Samtidig ligger 2. verdenskrig stadig lengre tilbake i tid, og de siste tidsvitnene er i ferd med å forlate oss. Derfor har vi i dag et desto større ansvar for å forvalte deres arv og kunnskap videre til neste generasjon. Ungdom har fortsatt mye å lære av et besøk til den tidligere konsentrasjonsleiren i Auschwitz.
I statsbudsjettet for 2019 ble det bevilget 15 mill. kroner til støtte for fredsreiser (med Hvite busser) med inntil 1/3 av kosten.
Dette er et godt og viktig tiltak for at flere ungdom kan reise og oppleve krigens realiteter og grusomheter på nært hold. Vi har et ansvar for å forvalte arven etter 2. verdenskrig, og viderebringe erfaringer om dehumanisering, fremmedfrykt, totalitarisme, hat og massedrap til kommende generasjoner.
Etter hva vi erfarer er ikke denne støtteordningen kommet i gang, til tross for at midlene er bevilget for budsjettåret 2019.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Mange skoler velger å legge til rette for at elever kan reise til tidligere konsentrasjonsleirer. Å besøke disse leirene bidrar til at elevene forstår hva mennesker er i stand til å gjøre mot hverandre. Uansett hvor god undervisningen er i klasserommet, er det ikke lett å ta inn over seg rekkevidden av Holocaust og folkemordet på jøder, romfolk og flere andre grupper under annen verdenskrig. Reisene til konsentrasjonsleirene er derfor et viktig supplement til skolens øvrige arbeid. Å lære om temaer som antisemittisme, hat, fordommer, fremmedgjøring, menneskerettigheter, menneskeverd og demokrati kan bidra til å forstå historiske og nåtidige hendelser på en mer nyansert måte. Kunnskap om det som har skjedd i historien er viktig for å forebygge at lignende ting kan skje igjen. Også i nyere tid finnes det dessverre eksempler på både politiske, etniske og religiøst begrunnede massakre, terrorhandlinger og folkemord. Jeg støtter derfor fullt ut representanten Fagerås sitt syn på betydningen av at ungdom selv kan få mulighet til å besøke leirene.
Stortingets bevilgning til denne type reiser vil forhåpentligvis føre til at enda flere elever og ungdom får delta på reisene.
Som følge av bevilgningen må det opprettes en tilskuddsordning med tilhørende retningslinjer for forvaltningen av denne. Utarbeidelsen av tilskuddsordningen har reist en del komplekse problemstillinger som krever en grundig utredning. Dette for å sikre en korrekt, ryddig og effektiv forvaltning av ordningen, og en bruk av bevilgningen som er i tråd med Stortingets forutsetninger.
Ferdigstillelse av arbeidet tar derfor noe tid. Det tas sikte på å fastsette retningslinjene tidlig høst, og ordningen vil da kunngjøres via Utdanningsdirektoratets nettsider. Utformingen av tilskuddsordningen planlegges på en slik måte at bevilgningen for budsjettåret 2019 fullt ut vil kunne benyttes i skoleåret 2019/2020.