Skriftlig spørsmål fra Solfrid Lerbrekk (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1918 (2018-2019)
Innlevert: 20.06.2019
Sendt: 21.06.2019
Besvart: 02.07.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Solfrid Lerbrekk (SV)

Spørsmål

Solfrid Lerbrekk (SV): Kan statsråden bekrefte at dersom dette lesbiske paret i Sandnes hadde hatt en annen kjønnsidentitet som for eksempel transseksuell hadde denne saken ikke blitt etterforsket som hatkriminalitet men heller som innbrudd og hærverk, og når har statsråden tenkt å fremme et lovsak om dette til stortinget som kvitterer ut vedtaket vist i begrunnelse?

Begrunnelse

02.06.2018 Ble et lesbisk par i Sandnes kommune utsatt for svært alvorlig hatkriminalitet på grunn av sin legning. Dette blir nå etterforsket som hatkriminalitet på bakgrunn av straffelovens formuleringer om diskrimineringsvern.
Jeg referer til innstilling nr. 238 S (2017 – 2018) som ble vedtatt mot 3 stemmer i stortinget 07.05.2018.
Dette ble vedtatt:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet.
Det er fortsatt ikke fremlagt en sak til stortinget som inneholder en slik utvidelse i straffeloven. Det vil derfor være god grunn til å tro at hatkriminalitet som rettes mot personer med kjønnsoverskridende legninger ikke vil bli behandlet som hatkriminalitet av politiet.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Som justis- og innvandringsminister ønsker jeg ikke å uttale meg om hvordan politi og påtalemyndighet hypotetisk sett ville opptrådt under etterforskningen av en straffesak hvis ofrene ikke hadde vært lesbiske, men transseksuelle. Det er fast og langvarig praksis for at påtalemyndigheten er uavhengig av politiske myndigheter, og det vil ikke være riktig av meg å svare på et kontrafaktisk spørsmål av denne typen.
På generelt grunnlag vil jeg likevel fremholde at også gjeldende straffelov inneholder en hjemmel for å etterforske kriminalitet som er motivert av hat mot transpersoner, som hatkriminalitet. Etter straffeloven § 77 bokstav i er det en straffeskjerpende omstendighet innenfor strafferammen at lovbruddet har sin bakgrunn i «andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern». Bestemmelsen gir et klart signal om at samfunnet ikke tolererer kriminelle handlinger som følge av fordommer og hat. Det er lite tvilsomt at personer med kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som utfordrer samfunnets normer, har et særlig behov for vern.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 4. juli 2018 på høring en ekstern utredning om det strafferettslige vernet mot diskriminering, hvor det blant annet ble foreslått å inkludere diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i en rekke strafferettslige bestemmelser, herunder bestemmelsen om hatefulle ytringer. Dette vil i så fall gi transpersoner et enda sterkere vern mot diskriminering og hatkriminalitet. Det videre lovarbeidet følges nå opp av Justis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med Kulturdepartementet.
Hatkriminalitet er en alvorlig form for kriminalitet og rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper også utrygghet hos andre og i samfunnet generelt. Det er derfor viktig for regjeringen å føre en aktiv politikk for å bekjempe dette. Regjeringen la i 2016 frem en strategi og to handlingsplaner som inneholder tiltak mot hatkriminalitet, herunder en egen handlingsplan for LHBTI. Oppfølgningen av planen er godt i gang, og det er gjennomført flere tiltak for å sikre at utsatte grupper i samfunnet ikke skal bli utsatt for hatkriminalitet.