Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1915 (2018-2019)
Innlevert: 20.06.2019
Sendt: 21.06.2019
Rette vedkommende: Barne- og familieministeren
Besvart: 28.06.2019 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Barn over 18 år som går på videregående skole eller tilsvarende, kan inngå avtale eller søke om at barnebidrag fastsettes av NAV.
Vil statsråden vurdere å ta initiativ til at søknadsplikten for barnet om å få tilskudd, omgjøres til søknadsplikt for den av foreldrene som ikke har forsørgeransvar om å slippe?

Begrunnelse

Bidrag til barn over 18 år som fortsatt går på videregående skole kan ha rett til å få barnebidrag etter 18 år hvis inntekten til barnet ikke overstiger 100 ganger fullt forskudd, eller ved endt skolegang.
Det må i dag avtales eller søkes særskilt om barnet skal få bidrag etter fylte 18 år. Barnet kan avtale bidraget direkte med den (de) bidragspliktige, eller søke om at NAV fastsetter bidraget. Dette forutsetter at dialogen mellom barn og foreldre er god, eller at barnet som eventuelt klarer seg alene er kjent med prosedyrene knyttet til søknad hos NAV. Særlig barn som opplever at dialogen og forholdet til en av foreldrene er vanskelig, og har en utfordrende økonomisk situasjon kan da bli stilt en i krevende situasjon. Ved at det i stedet er foreldre som må søke om å slippe å betale pliktig bidrag vil byrden flyttes fra barnet til den bidragspliktige forelderen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Det følger av barneloven at begge foreldre har plikt til å bære utgiftene til barnets forsørgelse og utdanning etter deres økonomiske evne, når barnet ikke selv har midler til det. Dersom den ene eller begge foreldrene ikke bor sammen med barnet, oppfylles forsørgingsplikten ved at faste pengetilskudd (barnebidrag) betales til barnet.
Foreldrenes underholdsplikt varer som hovedregel ut den måneden barnet fyller 18 år. Dersom ungdommen etter fylte 18 år vil fortsette med skolegang som anses som vanlig, har han/hun krav på pengetilskudd fra sine foreldre så lenge skolegangen varer. Prinsippet om at foreldre har plikt til å forsørge barna sine under vanlig skolegang har lang historie, og bidrar til å tydeliggjøre foreldres ansvar for å medvirke til at ungdommen fullfører skolegangen og oppnår generell studiekompetanse eller kvalifiserer seg for arbeidslivet.
Ordningen med bidrag etter fylte 18 år tilhører det privatrettslige området, som kjennetegnes ved at den enkelte har myndighet (kompetanse) til å binde seg selv ved løfter og avtaler, uten innblanding fra det offentlige. Bidrag etter fylte 18 år kan avtales og betales mellom partene uten at det offentlige blir involvert. Den private avtaleretten begrenser følgelig her handlingsrommet for det offentlige. Dette er bakgrunnen for at offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år bare skjer etter søknad fra en av partene, og ikke av det offentlige av eget tiltak. En løsning der det offentlige gis adgang til å pålegge bidrag etter fylte 18 år, og foreldrene eventuelt må søke om å slippe å betale bidrag, er derfor ikke en løsning jeg har vurdert.
Når det er sagt, er det viktig å sikre barn og ungdom forsørgelse fra foreldrene sine, særlig der dialogen og forholdet til en eller begge av foreldrene er vanskelig. Derfor er tilbudet om offentlig fastsettelse av bidrag gjennom Arbeids- og velferdsetaten (NAV) der partene ber om det, viktig. Som nøytral tredjepart kan NAV i tillegg til å fastsette bidrag etter fylte 18 år, også bidra til å skape bedre dialog og samarbeidsklima mellom partene gjennom god veiledning og informasjon, og dermed redusere konfliktpotensialet. For øvrig viser jeg til at familievernkontorene har som oppgave å gi tilbud om behandling og rådgivning der det foreligger vansker, konflikter eller kriser i familien.