Tellef Inge Mørland (A): Med bakgrunn i Helsetilsynets rapporter fra mai 2019, hvorfor har ikke helseministeren sørget for en bedre organisering av helsetilbudet til mennesker med psykiske- og/eller rusrelaterte lidelser, når regjeringen tidligere har varslet en satsing på disse pasientgruppene, blant annet gjennom «den gylne regel», og hvordan vil ministeren følge opp de funnene som er avdekket, slik at man unngår tilsvarende brudd på lover og regler innenfor disse helsetjenestene i framtida?
Begrunnelse
Fylkesmennene har i 2017 og 2018 gjennomført tilsyn i forbindelse med helsetjenester til personer med rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Helsetilsynet har nylig sammenfattet funnene i disse tilsynene i tre rapporter. Rapport fra Helsetilsynet 5/2019, 6/2019 og 7/2019. Helsetilsynets rapporter fra mai 2019 viser omfattende svikt både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, når det gjelder tilbudet som gis til personer med psykiske og-/eller rusrelaterte lidelser.
I 7 av 10 kommuner hvor man gjennomførte tilsynet, konkluderte fylkesmannen med brudd på krav i regelverket, og i Helsetilsynets rapport 7/2019 skriver man følgende: «Vår gjennomgang av 88 tilsynsrapporter viser et lite betryggende bilde for brukerne av de kommunale tjenestene.»
Noen av hovedfunnene i tilsynet med kommunale tjenester var:
-Tjenesteytingen var tilfeldig og lite planlagt.
-Få planlagte tiltak for akutte forverringer og kriser.
-Lite oppmerksomhet om brukernes somatiske helsesituasjon, på tross av at mennesker med alvorlige psykiske lidelser / og eller rusmiddelproblemer har 15-20 års kortere forventet levealder enn resten av befolkningen.
-Lite veiledning for at man skal mestre bedre å bo.
-Dårlig samordning av tjenestene.
-Mangelfull styring.
-Manglende ressurser.
Når det gjelder funn i tilsynet med spesialisthelsetjenesten, konkluderte fylkesmennene med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn.
Noen av hovedfunnene i spesialisthelsetjenesten var:
-Mangelfull avdekking og utredning av rusmiddelproblemer.
-Pasienters somatiske helsetilstand fikk ikke tilstrekkelig oppmerksomhet.
-Pasienters mindreårige barn ble ikke alltid fulgt opp.
-Voldsrisiko fikk ikke tilstrekkelig oppmerksomhet.
-Svakt grunnlag for diagnostisering og samordnet behandling.
-Mangelfull styring utgjorde en risiko for pasientsikkerheten.