Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:1930 (2018-2019)
Innlevert: 21.06.2019
Sendt: 21.06.2019
Besvart: 03.07.2019 av helseministeren Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Med bakgrunn i Helsetilsynets rapporter fra mai 2019, hvorfor har ikke helseministeren sørget for en bedre organisering av helsetilbudet til mennesker med psykiske- og/eller rusrelaterte lidelser, når regjeringen tidligere har varslet en satsing på disse pasientgruppene, blant annet gjennom «den gylne regel», og hvordan vil ministeren følge opp de funnene som er avdekket, slik at man unngår tilsvarende brudd på lover og regler innenfor disse helsetjenestene i framtida?

Begrunnelse

Fylkesmennene har i 2017 og 2018 gjennomført tilsyn i forbindelse med helsetjenester til personer med rusmiddelproblem og psykisk lidelse. Helsetilsynet har nylig sammenfattet funnene i disse tilsynene i tre rapporter. Rapport fra Helsetilsynet 5/2019, 6/2019 og 7/2019. Helsetilsynets rapporter fra mai 2019 viser omfattende svikt både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, når det gjelder tilbudet som gis til personer med psykiske og-/eller rusrelaterte lidelser.
I 7 av 10 kommuner hvor man gjennomførte tilsynet, konkluderte fylkesmannen med brudd på krav i regelverket, og i Helsetilsynets rapport 7/2019 skriver man følgende: «Vår gjennomgang av 88 tilsynsrapporter viser et lite betryggende bilde for brukerne av de kommunale tjenestene.»
Noen av hovedfunnene i tilsynet med kommunale tjenester var:
-Tjenesteytingen var tilfeldig og lite planlagt.
-Få planlagte tiltak for akutte forverringer og kriser.
-Lite oppmerksomhet om brukernes somatiske helsesituasjon, på tross av at mennesker med alvorlige psykiske lidelser / og eller rusmiddelproblemer har 15-20 års kortere forventet levealder enn resten av befolkningen.
-Lite veiledning for at man skal mestre bedre å bo.
-Dårlig samordning av tjenestene.
-Mangelfull styring.
-Manglende ressurser.
Når det gjelder funn i tilsynet med spesialisthelsetjenesten, konkluderte fylkesmennene med lovbrudd i 18 av 20 tilsyn.
Noen av hovedfunnene i spesialisthelsetjenesten var:
-Mangelfull avdekking og utredning av rusmiddelproblemer.
-Pasienters somatiske helsetilstand fikk ikke tilstrekkelig oppmerksomhet.
-Pasienters mindreårige barn ble ikke alltid fulgt opp.
-Voldsrisiko fikk ikke tilstrekkelig oppmerksomhet.
-Svakt grunnlag for diagnostisering og samordnet behandling.
-Mangelfull styring utgjorde en risiko for pasientsikkerheten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har merket meg de mange avvikene som Helsetilsynet har funnet under sine tilsyn i 2017 og 2018 ved de psykiske helsetjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. Flere av avvikene er alvorlige og kan ha betydning for forsvarligheten i tilbudet. Det er særlig bekymringsfullt at noen av avvikene er de samme som ble funnet ved tilsyn i 2009.

I sin sammenfatning av tilsynsrapportene i spesialisthelsetjenesten pekes det særlig på behovet for endringer i systematisk, ledelsesstyrt arbeid. Det heter bl.a.: Funnene viser at det har glippet på en rekke områder. Personell som jobber direkte med pasienter, må involveres og oppleve at dette handler om forbedring av deres jobbhverdag og pasientenes ve og vel. Helsetilsynet forventer at ledere på alle nivåer har iverksatt og løpende iverksetter tiltak som oppfyller kravene som ligger i faglig forsvarlighet.

Det er et lederansvar å sørge for at Helsetilsynets rapporter brukes til gjøre tjenestene bedre. Dette fremgår av Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedringer i helse- og omsorgstjenesten. På bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse av styrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene ble betydningen av at styrene må ta en mer aktiv rolle i oppfølgingen av kvalitet og pasientsikkerhet vektlagt i felles foretaksmøte i januar i år.



Tilsynsrapporter skal behandles i helseforetakets styre, slik at prosessen med lukking av avvik er forankret i foretakets toppledelse. Kommuner skal også, i tråd med forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, ha oversikt over og gjennomgå avvik slik at lignende forhold i fremtiden kan forebygges.

Regjeringen har prioritert psykisk helse og rustjenester høyt siden 2013. Blant annet ble "den gylne regel" om prioritering av psykiske helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjeninnført fra 2014. Ventetiden på tverrfaglig spesialisert behandling er nesten halvert siden vi tok over: Fra 61 dager i 2013 til 34 dager i 2018. Regjeringen har i perioden 2016 til 2019 bevilget 1,8 mrd. kroner til tiltak på rusfeltet. Også i kommunene trappes det opp, de siste to årene (2017 og 2018) har vi sett en vekst på nærmere 2000 årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) ble innført fra 1. januar 2019, slik at kommunene får enda sterkere incentiv til å bygge opp et godt tilbud til mennesker med psykisk helse- og rusproblemer.

Fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse. Frem til denne lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk. I 2019 er det foreløpig gitt tilskudd til totalt 590 psykologstillinger i 369 kommuner og bydeler. Dette er en økning på 411 stillinger siden 2013. I 2019 er gitt tilskudd til ansettelse av psykolog i 48 nye kommuner/bydeler.

I 2018 ble det videre gitt tilskudd til etablering og drift av ni ACT-team, 48 FACT-team og 22 forprosjekter (ACT eller FACT-team). Slike oppsøkende behandlingsteam satt sammen av personell fra både kommune og spesialisthelsetjeneste har vist seg å oppnå svært gode resultater blant annet når det gjelder reduksjon i tvangsbruk. Med en økning på 20 FACT-team siden utgangen av 2017 gir dette et langt bedre tilbud til mange voksne med langvarig og sammensatte behov.

Regjeringen har lagt frem en rekke dokumenter hvor Stortinget har hatt mulighet å drøfte psykisk helse og psykiske helsetjenester, bl.a. Folkehelsemeldingen (2019), Primærhelsemeldingen (2015), Nasjonal helse og sykehusplan I (2015), Strategi for psykisk helse (2017-2022) og Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020). I tillegg har regjeringen nylig lagt fram opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024), og vi har varslet at det legges frem en ny nasjonal helse og sykehusplan (2020-2023) i løpet av året. I denne planen er psykisk helse et særlig prioritert fagområde. Her vil flere av de problemstillinger som er kommet frem i tilsynsrapportene bli adressert.



Innføringen av pakkeforløp på psykisk helse- og rusområdet er en omfattende reform, ikke minst på det organisatoriske området. Pakkeforløpene setter god praksis i system og skal sikre større forutsigbarhet, kortere ventetider, økt brukerinnflytelse, bedre samhandling og bedre logistikk i utredning og behandling. De første pakkeforløpene på psykisk helse- og rusområdet ble implementert høsten 2018, og flere vil implementeres i 2019. En vellykket implementering av pakkeforløpene vil kunne føre til bedre rutiner på en rekke av de områdene som Helsetilsynet peker på som mangelfulle i dag, blant annet er ivaretakelsen av den somatiske helsen til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser sentralt i pakkeforløpene. Det er viktig at forløpene nå får tid til å virke.

Jeg føler meg trygg på at innføringen av pakkeforløp og flere av tiltakene jeg her har vist til er gode virkemidler for å møte flere av de utfordringene som tilsynets rapporter avdekker. Jeg vil for øvrig følge opp de regionale helseforetakenes arbeid med oppfølging av tilsynsrapportene på egnet måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på flere av de berørte områdene i Nasjonal helse- og sykehusplan