Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1965 (2018-2019)
Innlevert: 25.06.2019
Sendt: 25.06.2019
Besvart: 08.07.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Hvorfor tillater Norge import av isbjørnskinn fra områder som Polar Bear Specialist Group (PBSG) i mange år tydelig har beskrevet som IKKE bærekraftige, og hva skal til for at norske myndigheter legger ned et importforbud på isbjørnskinn fra slike delbestander med ikke-bærekraftig høsting og/eller fra områder i Canada med negativ bestandsutvikling?

Begrunnelse

I tillegg til kravet om tag på isbjørnskinn ved internasjonal handel i henhold til CITES (beskrevet i mitt første spørsmål til statsråden denne uken) så er det andre hovedkravet «bærekraftig høsting» (sustainable harvest) av aktuelle bestander. Statsråden hevder i sitt svar på mitt spørsmål 27.5.19 https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=76377:

"Når det gjelder representantens anførsel om bærekraftig uttak av isbjørn i Canada, støtter Norge seg på vurderinger fra Polar Bear Specialist Group (PBSG), som ligger under Verdens naturvernunion (IUCN)."

Dette stemmer ikke. Jeg kan ikke se at Norge følger opp PBSG sine vurderinger. De hadde f.eks. spesifikke kommentarer om at høstingen av isbjørner i enkelte bestander er for høy, f.eks. i Western Hudson Bay (PBSG protesterte kraftig på økte kvoter i 2011 og 2012).
USA og Mexico har stoppet all import av isbjørnskinn, og også nasjoner som Danmark og Japan har i realiteten ingen import av isbjørnskinn siste årene. Vi må også huske at CITES er basert på «føre var» prinsippet, dvs. at dersom man er i tvil om skinnet kommer fra en lovlig skutt isbjørn eller fra en delbestand med bærekraftig høsting, så er dette grunn god nok til å stoppe handelen. Norge gjør det motsatte: selv om det er vitenskapelige rapporter som tydelig dokumenterer bestander som synker, så tillater Norge import av skinn fra disse områdene.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Polar Bear Specialist Group (PBSG) har ingen direkte rolle i offentlig å vurdere om eksisterende eller planlagt fangst er bærekraftig eller ikke, i Canada eller andre steder. PBSG har heller ikke så langt jeg kjenner til hatt noen spesifikke oppdrag eller bestillinger om å gjøre vurderinger av hvorvidt nåtidig fangst er bærekraftig. Det finnes imidlertid vitenskapelig baserte vurderinger som viser til ikke-bærekraftig fangst i enkelte delbestander, spesielt i Canada, både i PBSG sine rapporter og offentlige brev de siste årene.
Gjennom de siste årene har PBSG vært bekymret for fangstnivået i flere av bestandene, for eksempel Baffin Bay (to registrerte importer til Norge 2016-2019), Kane Basin (ingen registrerte importer til Norge 2016-2019), Southern Hudson Bay (én registrert import til Norge 2016-2019), Southern Beaufort Sea (ingen registrerte importer til Norge 2016-2019), Viscount Melville (ingen registrerte importer til Norge 2016-2019), og Western Hudson Bay (ingen registrerte importer til Norge 2016-2019). Importen fra de områdene PBSG har uttrykt mest bekymring for, utgjør totalt tre av 37 importer i 2016-2019.
I den siste statusgjennomgangen, fra 2017, er kun én delbestand angitt som «Declining», Southern Beaufort Sea. Det er ikke registret norsk import fra dette området 2016-2019. Derimot er hele tolv (av 19) delbestander angitt som «Data deficient», det vil si at bestandsestimater enten er manglende eller for gamle til å kunne gi oppdatert informasjon. Registrene viser at det her i all hovedsak er importert fra bestandene i Lancaster Sound, Foxe Basin og Gulf of Boothia i perioden 2016-2019.

Det er flere vilkår som kan medføre at norske CITES-myndigheter nedlegger importforbud:

- En vurdering (Non-detriment findings, såkalt NDF) gjort av norsk nasjonal vitenskapelig CITES-myndighet, dersom konklusjonen er at internasjonal handel med isbjørnskinn fra Canada eller delbestander i Canada utgjør en trussel for bestanden.
- Norske myndigheter kan velge å regulere handel med isbjørn tilsvarende kravene som fins for arter på CITES liste I nasjonalt med hjemmel i CITES Artikkel XIV. En slik justering vil i praksis bety at det er ulovlig å innføre isbjørnskinn til norsk landterritorium uten spesiell dispensasjon.
- Import av isbjørnskinn fra Canada kan i praksis bli forbudt ved at et Partsmøte under CITES vedtar å liste isbjørn på CITES-liste I. Med mindre Norge da velger å reservere seg, vil isbjørn havne på norsk liste A. Isbjørn ble foreslått listet på CITES-liste I ved det 15. og 16. partsmøte under CITES. Begge ganger ble forslaget avslått av CITES-partene. CITES dyrekomite har forutsatt at uttaket av isbjørn er bærekraftig, sporbart og lovlig.

Som representanten Nævra, er jeg opptatt av en bærekraftig forvalting av verdens isbjørnbestander, og mener det er grunnlag for å se nærmere risiko forbundet med import og handel med isbjørnskinn. Det er derfor planlagt å innhente en NDF fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) på canadisk isbjørn. VKM vil bli vitenskapelig myndighet i Norge når det gjelder CITES. Når denne vurderingen foreligger, vil vi vurdere om det er behov for å innføre tiltak.