Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1969 (2018-2019)
Innlevert: 25.06.2019
Sendt: 26.06.2019
Besvart: 03.07.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Kan statsråden gi en oversikt over hvor mange tonn overskuddsvarer av tekstil og klær som hvert år genereres i varehandelen, samt andelen av dette som henholdsvis forbrennes, går til deponi, gjenvinnes, ombrukes og doneres til veldedige formål?

Begrunnelse

Tall fra SSB viser at nordmenn brukte 5 % av sine forbruksutgifter på klær og skotøy i 2017, en nedgang på 8 % siden 1980. Samtidig har forbruket av klær og sko målt i volum økt med 160 % fra 2000-2017. Kleskonsumet i 2017 var på totalt 53 milliarder kroner, eller 11.815 kroner per person.
I samme periode har klær blitt stadig billigere, og importen fra lavkostland har økt. Kleskjeder som for eksempel H&M, Cubus, Dressmann, Spar Kjøp, Bik Bok og XXL er svært utbredt og har over tid tatt markedsandeler fra frittstående butikker. Vareutvalget er enormt, påfyll av nye varer skjer hyppig og det er gjennom året stadig flere salgsperioder med reduserte priser som stimulerer til økt forbruk. Eksempelvis starter sommersalget allerede i juni, knapt nok før den norske sommeren har begynt. Amerikanske "Black Friday", som er knyttet til Thanksgiving, har også nådd den norske handelsstanden selv om vi ikke har noen tradisjon for å feire dette, og setter nye omsetningsrekorder hvert år.
Likevel blir butikkene sittende med en stor mengde usolgte varer, som spørsmålet retter seg mot.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Handelsnæringen har stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Næringen opplever store endringer på grunn av økt digitalisering og e-handel samt fra tidligere å operere i skjermede markeder til nå å oppleve mer konkurranse fra utenlandske aktører.
Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om handelsnæringen (Meld. St. 9 2018-2019). Her omtales handelsnæringens klima- og miljøutfordringer, og regjeringens politikk for en bærekraftig handelsnæring.
Vi er kjent med at det i varehandelen årlig genereres overskuddsvarer av tekstil og klær, som ikke blir solgt. Disse overskuddsvarene kan gå til donasjon, til eksport som tekstiler eller klær, eller inn i avfallssystemet for materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Deponering av klær er normalt ikke tillatt. Etter hva departementet er kjent med, finnes det ingen rapporteringsordninger for disse avfallsstrømmene, og det er derfor ikke mulig å gi en detaljert oversikt over dem. Statistisk sentralbyrå utarbeider årlig avfallsstatistikk, hvor byrået anslår hvilke mengder tekstilavfall som oppstår, og hvordan dette avfallet disponeres. Denne statistikken er imidlertid ikke på et slikt aggregeringsnivå at det går an å lese ut av den hvilke mengder som er overskuddsvarer fra handelsnæringen.
Generelt kan handelsnæringen bidra til det grønne skiftet gjennom å fremme nye forretningsmodeller og sirkulær økonomi, hjelpe forbrukerne til å gjøre miljøvennlige valg og legge til rette for et bærekraftig forbruk. I Veikart for grønn handel holder varehandelen selv frem bransjens eget samfunnsansvar.
Norge skal være et foregangsland i å utvikle en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Som del av dette arbeidet skal regjeringen utarbeide en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet har ansvar for strategien, og er opptatt av den skal favne bredt. Arbeidet med strategien er fremdeles i en tidlig fase, og det er for tidlig å si noe om når strategien vil være ferdig. Regjeringen er opptatt av å ha god og åpen dialog med relevante aktører i dette arbeidet, og vil legge til rette for innspill på egnet måte.