Begrunnelse

Vår tid er på mange områder i økende grad preget av politisk og økonomisk alenegang. Regelstyrt internasjonalt samarbeid er under press. Proteksjonismen vinner fram også i Europa.
Arbeiderpartiet er opptatt av å legge til rette for det motsatte, ikke minst innen høyere utdanning og forskning. Kunnskapen er global, og utvikles i stor grad utenfor Norges grenser. Det er viktig å fremme internasjonalisering, og å sørge for at Norge ikke etablerer unødige barrierer for mennesker som har tatt hele eller deler av utdanningen sin i utlandet.
Arbeiderpartiet har tatt opp med regjeringen en rekke eksempler på det motsatte i de siste månedene. Blant dem er psykologistudentene fra ELTE i Ungarn, som brått ikke fikk godkjent utdanningen sin. Og sykepleierstudenter med utdanning utenfor EØS, som ble ilagt et høyt autorisasjonsgebyr for å ta kompetansen sin i bruk.
22. mai i år kunne vi i Dagens Næringsliv lese om journalist og tolk Hanne Mørks erfaringer med det hun betegner som et proteksjonistisk norsk utdanningssystem. Hennes erfaring er fra humaniora, men hun viser til presseoppslag fra andre fagfelt. Mørk mener at de med utdanning fra utlandet har vanskeligere for å få jobb, fordi vårt utdanningssystem diskriminerer utenlandske utdannelser ved opptak til universiteter og høyskoler. Videre mener hun terskelen for å få utenlandsk utdannelse godkjent i Norge er nesten uoverstigelig, og at proteksjonismen smitter over på næringslivet, som ikke har de samme muligheter til å sjekke innholdet i utdannelsene.
Kompetansebehovsutvalget viser at Norge står overfor store utfordringer med udekket kompetanse. Dette burde anspore regjeringen til å legge bedre til rette for at mennesker som har utdanning fra andre land, kan få den godkjent for bruk i Norge. Det er bra for enkeltmenneskene det gjelder, og for samfunnet i stort.