Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1993 (2018-2019)
Innlevert: 28.06.2019
Sendt: 01.07.2019
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 08.07.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Kommunene skal utarbeide planer for å redusere klimagassutslippene. For at planene skal brukes som aktive styringsdokumenter, må utslippsbudsjetter og -regnskaper lages og være en del av budsjettprosessen i kommunen.
Kan jeg be om en tabell med status for alle norske kommuners klimaarbeid med mål og måloppnåelse, og en oversikt over hvilke kommuner som har klimabudsjetter som et styringsdokument i budsjettprosessen med konkrete tiltak og ansvarsfordeling?

Begrunnelse

Kommunene i hele Norge spiller en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Miljødirektoratet anslår at kommunene kan bidra til å redusere klimagassutslippene globalt med 13–26 millioner tonn årlig. Det tilsvarer 15–30 prosent av det samlede utslippet fra nordmenns forbruk og 25–50 prosent av utslippene fra norsk territorium.
Kommunene kan bidra særlig på tre måter: de kan kutte direkte utslipp innenfor kommunegrensene, for eksempel fra veitrafikk, fossil oppvarming, avfall og jordbruk. Dette vil bidra til oppfyllelsen av nasjonale klimamål. Videre kan de gjennom klimakrav og endret forbruk bidra til kutt utenfor kommunen og landet fra produksjon av mat, forbruksvarer og reiser. Endelig kan de gjennom innovative klimavennlige anskaffelser bidra til å utvikle nullutslippsteknologi som er viktig for Norge og verden.
Byene spiller en spesielt viktig rolle i dette arbeidet. Verdens byer står for 70 prosent i de totale klimagassutslippene. Samtidig gjøres det her store fremskritt. Både Oslo, Trondheim og Bergen har ambisiøse klimamål og egne klimabudsjetter. Oslo har blitt trukket frem som et internasjonalt klimaforbilde. Det grønne byrådet har som kanskje eneste by i verden satt et utslippsmål i tråd med Paris-avtalen: utslippene skal reduseres med hele 95 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Suksessoppskriften fra Oslo må nå kopieres og implementeres i byer og kommuner over hele landet, tilpasset lokale behov. Staten har et ansvar for å bidra til dette ved å fjerne barrierer, stille krav og styrke tilgjengelige ressurser. Da må virkemidlene for utslippskutt i kommunene styrkes.
Kommunene er i dag pålagt å utarbeide planer for å redusere klimagassutslippene. Forskning viser at de fleste kommuner nå har en slik plan, men at det er stor forskjell på hvor mye kommunene gjør, og det mangler en nasjonal oversikt over dette. Tydeligere forventninger og oppfølging ønskes og anbefales for å løfte den totale innsatsen. For eksempel stiller regjeringen ingen krav til hvor mye utslippene skal kuttes eller hvilke utslipp som skal kuttes.
For at planene skal brukes som aktive styringsdokumenter, er det viktig at utslippsbudsjetter og -regnskaper utarbeides og blir en del av budsjettprosessen i kommunen. De siste årene har bedre verktøy og beregningsnormer kommet på plass for dette formålet, men det er et behov for å styrke kompetansen, gjøre klimabudsjetter forpliktende i alle kommuner og sørge for at kommunene rapporterer på måloppnåelse på sine vedtatte klimamål.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Kommunene spiller en sentral rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Ifølge statlig planretningslinje (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning skal kommunene gjennom sin planlegging stimulere til og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunenes planlegging bør ta utgangspunkt i ambisiøse mål for klimagassreduksjoner, inneholde tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp og fastsette en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging.
Som del av arbeidet med å styrke det lokale og regionale klimaarbeidet har Miljødirektoratet nylig fått utarbeidet en samlet oversikt over kommunenes arbeid med klima- og energiplanlegging. Oversikten er basert på informasjon fra fylkesmennene, som er tillagt oppgaven med å følge opp kommunenes klimaarbeid og ha en oversikt over gjennomføring av tiltak.
Oversikten over kommunenes klima- og energiplaner viser at 80-90 % av kommunene har egen klima- og energiplan, mens 5-10 % har klima og energi integrert i andre planer. 5-10 % har ingen plan ihht SPR. 50-60 % av planene er eldre enn 2014. Ca 30 % av planene revideres eller skal revideres. Miljødirektoratet understreker at det er stor usikkerhet i tallene.
Miljødirektoratet og enkelte fylkesmenn har lagt ned betydelig arbeid med oppfølging av kommunenes klimaarbeid de siste par årene. Direktoratet har blant annet laget bedre kommunefordelt klimagasstatistikk, nye beregningsverktøy, administrert støtteordningen Klimasats, utbedret veiledningen på Miljøkommune.no og i webinarer, og lagt til rette for aktivitet i lokale og regionale nettverk og møteplasser. Det tar tid før veiledning, støtte og statistikk gir resultater i form av mer oppdaterte og dekkende planer og flere klimatiltak i kommunene. Miljødirektoratet rapporterer imidlertid om en økt interesse for klima- og energiplanlegging, og flere kommuner samarbeider nå regionalt om utvikling og revidering av sine planer. Det kom inn rekordmange søknader til Klimasats i 2019, nesten 600, til sammenlikning fra tidligere år hvor det har kommet inn rundt 350 søknader per år. Det er mange nye søkerkommuner og økt geografisk spredning i 2019.
Så langt kjenner vi til at Oslo, Trondheim og Bergen, samt Hamar, Nesodden, Kristiansand, Akershus fylkeskommune og Nordland fylkeskommune har styringsdokumenter omtalt som klimabudsjett. For Trøndelagskommunene og for de største byene i Nord-Norge har klimanettverkene gjennomført kurs i klimabudsjettering for kommunene.
Det finnes ulike metodikker for klimabudsjettering, og metodikken er i rask utvikling. I 2019 har Oslo kommune sammen med Hamar og Trondheim fått Klimasats-støtte for å utvikle veiledning i klimabudsjettering. I første fase av prosjektet vil Klimaetaten i Oslo ta hovedansvar, med bistand fra Hamar og Trondheim, og jobbe tett på 5‐6 fylkeskommuner/kommuner som skal utvikle klimabudsjett, bl.a. Alta, Arendal og Østfold fylkeskommune. Ytterligere tre kommuner, fortrinnsvis små, inviteres inn. Mens kommunene hjelpes praktisk med løsningene, utvikles det skriftlige veiledningsmaterialet. Fase 1 starter og avsluttes med åpne seminarer for alle norske kommuner. I fase 2 av prosjektet er målet å nå ut til alle norske kommuner gjennom å tilby kurs og konkret veiledning ute i alle fylker. Veiledningen skal sjekkes ut med Miljødirektoratet før fase 2 i prosjektet gjennomføres. Planlagt sluttdato er oktober 2021.
Statusoversikten fra fylkesmennene viser også at mange kommuner (om lag en tredjedel) nå er i prosess med å revidere planer, flere i forbindelse med kommunesammenslåinger. Det vil derfor være særlig viktig fremover å bistå kommunene aktivt i deres arbeid med klima- og energiplanlegging. Kommunal planlegging og gjennomføring tar ofte lang tid, og virkemidlene må være tilstrekkelig langsiktige og forutsigbare for å sikre gode resultater.