Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2017 (2018-2019)
Innlevert: 01.08.2019
Sendt: 01.08.2019
Besvart: 08.08.2019 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Vitenskapskomiteen for mattrygghet sin rapport VKM Report 2017:9 CWD in Norway - state of emergency for the future of cervids (Phase II) Opinion of the Panel on Biological Hazards of the Norwegian Scientific Comittee, er som tittelen viser, på et vitenskapelig engelsk. I det norske Stortinget legges beslutningsgrunnlaget fram på norsk. Det er denne vitenskapsrapporten som ligger til grunn for en rekke restriktive tiltak for blant annet sauebeitenæringa i Nordfjella.
Kan statsråden oversette rapporten til norsk?

Begrunnelse

Som stortingsrepresentant til bruk i Stortinget forlanger jeg å få en avgjørende viktig rapport på vitenskapelig engelsk oversatt av myndighetene slik at det ikke skal være tvil om at den norske oversettelsen er en autoritativ godkjent oversettelse fra engelsk til norsk.

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Jeg viser til mitt svar av 26. juni 2019 på et tilsvarende spørsmål fra representanten Lundteigen. Jeg viste der til fyldig informasjon som ligger ute på hjemmesidene til Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet, NINA og Hjorteviltportalen https://www.hjortevilt.no/skrantesjuke/. Videre konkluderte jeg med at jeg ikke ville be Mattilsynet eller VKM prioritere oversettelse av nevnte rapport.
I følge samhandlingsavtalene mellom VKM og deres oppdragsgivere, Mattilsynet og Miljødirektoratet, skal VKMs rapporter som hovedregel skrives på engelsk med et fyldig norsk sammendrag. I samhandlingsavtalen med Mattilsynet står det i tillegg at dersom Mattilsynet unntaksvis ønsker å bestille en risikovurdering på norsk, må Mattilsynet på forhånd opplyse brukerne om at risikovurderingen ikke vil bli oversatt (til engelsk) i etterkant.
Det er flere grunner til at engelsk er valgt som standardspråk i VKMs rapporter:

- Oppdragsgiver (Mattilsynet og/eller Miljødirektoratet) kan lettere bruke rapportene i sitt internasjonale arbeid/EU-arbeid (risikohåndteringsarbeid, kommunikasjon, regelverksarbeid, handelsavtaler/-restriksjoner etc.)
- VKM opererer i et internasjonalt risikovurderingsfelleskap som er avgjørende for tilgang til og deling av til enhver tid det beste/nyeste/mest relevante av metodikk, kunnskap og data. Denne åpenheten og utvekslingen blir stadig viktigere.
- Risikovurderinger er ressurskrevende og i det internasjonale risikovurderingsfelleskapet vil man å unngå dobbeltarbeid, og heller dra nytte av risikovurderinger som utføres/har blitt gjort av andre anerkjente risikovurderingsorganer
- Fagspråket og relevant litteratur er oftest på engelsk
- VKM går ofte utenfor Norge for å finne nødvendig ekspertise i en sak, og kommunikasjon foregår da på engelsk

I VKMs rapporter er i tillegg til selve oppdragsgiveren, nasjonale og internasjonale fagmiljøer hovedmålgruppen. VKM anerkjenner samtidig behovet for å kommunisere risiko og risikovurderingsarbeidet til nasjonale berørte parter og den norske allmenheten. Dette er grunnen til at VKM alltid utarbeider norske nettomtaler av sine rapporter. I disse nettomtalene legger VKM vekt på å lage en enkel, oversiktlig og informativ tekst, som skal være lett tilgjengelig for det norske publikum. I tillegg til denne omtalen utarbeides det alltid et fyldig norsk sammendrag i selve rapporten.
VKMs risikovurderinger varierer i omfang, men er som oftest ressurskrevende å utarbeide. Dersom VKMs rapporter skulle komme ut på to språk, så ville dette bety færre rapporter og færre saker som VKM kunne risikovurdert. Oversettelser som eventuelt skal gjøres i etterkant vil også måtte føre til beslaglegging av VKMs resurser, da dette arbeidet bør gjøres av de samme ekspertene som har utarbeidet risikovurderingen. Grunnen til dette er at språklige nyanser lett kan føre til feil og misforståelser.
På bakgrunn av dette mener jeg at det verken er faglig fornuftig eller riktig ressursbruk å endre den praksis som foreligger.