Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:2025 (2018-2019)
Innlevert: 01.08.2019
Sendt: 01.08.2019
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 12.08.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvordan vil statsråden sørge for at det fortsatt er mulig å bruke de to setrene som Forsvaret vil rive på Dovrefjell?

Begrunnelse

Seterdrift er viktig for mange bønder i Innlandet fordi det bidrar til at det er nok for gjennom året til dyra. I forbindelse med oppryddingen etter Forsvaret, foreslås det nå å rive setere i området til tross for at flere myndighetsorgan mener de må beholdes. Begrunnelsen som brukes, er hensynet til villreinen.
I samme område er det lagt til rette for betydelig turisme. Det er vanskelig å se at driften av disse to setrene kan påvirke villreinen i nevneverdig grad.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg legger til grunn at representanten sikter til setrene i Vesllie på Hjerkinn. Setrene ligger i det tidligere skytefeltet som ble vedtatt nedlagt av Stortinget i 1999, i forbindelse med at Stortinget vedtok å opprette et nytt skyte- og øvingsfelt for Forsvaret på Østlandet (regionfelt Østlandet). Opprettelsen av det nye øvingsfeltet på Østlandet innebar et stort naturinngrep, og tapet av naturverdier skulle kompenseres med gjenvinning og vern av naturverdier på Hjerkinn, jf. Innst. S. nr. 129 (1998-99) side 23.
Tilbakeføringen av skytefeltet til natur gjennomføres av Forsvaret og Forsvarsbygg. Naturrestaureringsprosjektet, som er norgeshistoriens største, er nå i sluttfasen.
Spørsmålet om bevaring av seterbygningene i Vesllie ble grundig vurdert i prosessen som ledet frem til vern av det tidligere skytefeltet på Hjerkinn og utvidelse av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Prosessen som ledet frem til vernevedtaket var omfattende og inkluderende, og lokale interesser ble bredt involvert. Kunnskapsgrunnlaget i saken var svært godt, både når det gjaldt konsekvenser for reiseliv, landbruk, kulturminner og villrein. Vernevedtaket ble truffet av Kongen i statsråd 20. april 2018. Det ble endelig avgjort ved vernevedtaket at bygningene skal fjernes.
Det har i sommer vært mye engasjement i denne saken, og for få dager siden hadde jeg et møte om saken med ordførerne i Dovre og Lesja kommuner og lederen for Dovrefjell nasjonalparkstyre. Jeg har på nytt gått grundig igjennom saken og innspillene vi har fått, og vurdert dem nøye. Jeg har kommet til at det ut fra en vurdering av verneverdiene og av hensyn til villreinen ikke er grunnlag for å sette i gang noen prosess for å endre det opprinnelige vedtaket om å rive seterbygningene.
Bakgrunnen for vedtaket om å fjerne bygningene, er hensynet til villrein og villreintrekket i området. Villreinen er i dag sterkt presset av ferdsel og bruk i Snøhetta- og Hjerkinnområdet. Norge er det eneste landet i Europa som har intakte høyfjellsøkosystemer med bestander av villrein. Av de norske villreinstammene står villreinen i Dovre-Rondane-regionen (inkludert Dovrefjell) i en særstilling, da denne regnes som en av de siste bestandene av den mest opprinnelige ville europeiske fjellreinen. Tidligere Hjerkinn skytefelt har en nøkkelfunksjon for villreinbestanden i Snøhettaområdet, både som beiteområde, og som vandringsrom når flokkene beveger seg rundt Snøhettamassivet.
Seterbygningene har vært eid av Forsvaret siden 1960-tallet, og brukes verken i forbindelse med sauedrift eller turistnæring i dag. Dersom én eller flere bygninger i Vesllie beholdes, forventes ferdselen i området å øke. Som det fremgår av den kongelige resolusjonen som ligger til grunn for vernevedtaket, bemerket Fylkesmannen i sin tilråding om vern at det er viktig å sikre villreintrekket fra Kolla og videre innover Grisungdalen og mot Vålåsjøhø, og at ferdselen i områdene ved Vesllie derfor må være begrenset. Villrein har en naturlig skyhet ovenfor mennesker og vil unngå områder med mye menneskelig aktivitet så langt de har mulighet til dette. For mye ferdsel vil utgjøre en trussel mot villreintrekket og villreinen. Også Miljødirektoratet påpekte i sin tilråding at det av hensyn til villreintrekket ikke er ønskelig med bygninger som kan bidra til ferdsel inn i dette området.
Vedtaket om å fjerne bygningene var en del av en helhetsvurdering og en vurdering av den samlede belastningen for villreinen i området. Vedtaket må sees i sammenheng med hva som ellers finnes og tillates av inngrep og aktivitet i Hjerkinn-området. Ved å fjerne bygningene bidrar vi til å redusere den samlede belastningen for villreinen på Dovrefjell.