Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2058 (2018-2019)
Innlevert: 08.08.2019
Sendt: 09.08.2019
Besvart: 19.08.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvordan følger statsråden opp Helsedirektoratets rapport om legemiddelberedskap, hvilke av de foreslåtte tiltakene vil regjeringen gjennomføre, og når kan vi forvente at dette arbeidet vil gi seg utslag i en reduksjon av antall tilfeller med legemiddelmangel?

Begrunnelse

Arbeiderpartiet fremmet i vår et representantforslag om «tiltak for å redusere sårbarhet ved legemiddelmangel», ettersom det har vært en eksplosiv vekst i antall meldte tilfeller av mangel på legemidler de siste årene.

Ved Stortingets behandling av forslaget, ble alle de 10 foreslåtte tiltakene stemt ned av regjeringspartiene. I den forbindelse ble det blant annet vist til et pågående arbeid hos Helsedirektoratet.

Rapporten «Nasjonal legemiddelberedskap» ble lagt fram i juni av Helsedirektoratet, og inneholder 29 tiltak for en forbedret nasjonal legemiddelberedskap. Mange av disse anbefalte tiltakene er i tråd med forslagene i representantforslaget til Arbeiderpartiet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Vi har opplevd stadig flere situasjoner med legemiddelmangel de siste årene. Det er derfor viktig at vi har en beredskap for forsyningssvikt for enkeltlegemidler, i tillegg til beredskap for ulykker, katastrofer og krisetilstander. På bakgrunn av denne utviklingen ba jeg Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2018 om å foreta en ny gjennomgang av legemiddelberedskapen. Jeg mottok rapporten fra Helsedirektoratet 21. juni 2019.
De viktigste årsakene til mangelsituasjoner er produksjonsproblemer, at legemidler trekkes fra markedet, problemer med logistikken og rask økning i etterspørselen. I 2018 var det 684 mangelsituasjoner, mot 191 i 2016. Denne regjeringen har gjennomført flere tiltak i arbeidet med å prioritere god og forsvarlig tilgang til viktige legemidler til befolkningen. For å styrke beredskapen og dialogen mellom alle aktørene etablerte Helsedirektoratet en legemiddelberedskapskomité i 2014. Ansvaret for legemidler til bruk i spesialisthelse-tjenesten ble fra og med 2015 overført til de regionale helseforetakene, samtidig overtok RHFene Helsedirektoratets beredskapslager. RHFene har opprettet et nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret). De overvåker forsyningssituasjonen og kartlegger omfang av problemer og mangelsituasjoner i spesialisthelsetjenesten, finner løsninger og kommuniserer disse til alle berørte parter.
Statens legemiddelverk spiller en viktig rolle i å overvåke og føre tilsyn. Legemiddelverket setter også i gang tiltak når legemiddelmangel oppstår, og utarbeider informasjon til leger, pasienter og apotek med råd om tilsvarende behandling. Det gis tillatelse til salg av utenlandske pakninger uten søknad om godkjenningsfritak og refusjon for utenlandske pakninger. For at Legemiddelverket skal kunne håndtere den økte saksmengden knyttet til mangelsituasjoner ble det bevilget 4 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2019 for å styrke Legemiddelverket.
Legemiddelverket, helseforetakene, apotekene og legemiddelgrossistene samarbeider effektivt for å skaffe legemidlene som trengs.
Legemiddelmangler er en global utfordring og Norge er et lite land. Vi kan derfor ikke løse dette alene. Internasjonalt samarbeid er viktig for å redusere antall mangelsituasjoner og for å sikre god informasjon. Norge deltar i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå. I september 2018 signerte jeg og den danske helseministeren en intensjonsavtale om felles prisforhandlinger på utvalgte legemidler. Forsyningskritiske legemidler er en vesentlig del av denne avtalen.
Parallelt med dette arbeider departementet med et forslag til lovendringer for å styrke Legemiddelverkets hjemler knyttet legemiddelberedskap. Forslaget vil ivareta flere av rapportens anbefalinger. Departementet tar sikte på å sende forslaget på høring i løpet av høsten 2019.
Jeg vil nå gjøre en grundig helhetsvurdering av alle forslagene som fremkommer i rapporten fra Helsedirektoratet, og jeg vil komme tilbake til hvordan dette skal følges opp. Flere av tiltakene vil ha budsjettkonsekvenser, og disse må selvsagt behandles i det årlige budsjettarbeidet. Helsedirektoratet skal også utrede tiltak knyttet til egenproduksjon. Dette arbeidet skal leveres departementet i løpet av høsten.