Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2067 (2018-2019)
Innlevert: 09.08.2019
Sendt: 09.08.2019
Besvart: 21.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Når vil justisministeren komme til Stortinget med et lovforslag som skal gjøre det lette å inndra verdier fra kriminelle og hva er årsaken til at det har tatt til nå snart tre år uten at forslaget har kommet?

Begrunnelse

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 07.09.16 et lovforslag som skulle gjøre det lettere å inndra verdier fra kriminelle. Det er en kjensgjerning at store deler den alvorlige kriminaliteten er profittmotivert. Tidligere justisminister Anders Anundsen la vekt på at inndragning av verdier fra lovbrudd er et viktig og nødvendig tiltak for å redusere og forebygge profittmotivert kriminalitet. Det ble sagt at man ønsket å få på plass et mer effektivt system som sikrer at vi kan gå etter utbyttet av kriminelle handlinger. Dette er nå snart tre år siden.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Utsiktene til profitt synes utvilsomt å være en viktig drivkraft bak en del kriminelle handlinger. Mitt inntrykk, basert på tilbakemeldinger både fra Riksadvokaten og andre, er at de strafferettslige inndragningsreglene i alminnelighet fungerer godt.
Det er imidlertid grunn til å vurdere om regelverket i tilstrekkelig grad gjør det mulig å inndra eiendeler og verdier som stammer fra kriminalitet begått av personer med tilknytning til gjengmiljøer. Det er bakgrunnen for at den nye straffelovrådet, som ble nedsatt av Regjeringen før sommeren, er gitt i oppdrag å vurdere om det bør foreslås endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte. I oppdragsbeskrivelsen er det fremhevet at rådet særlig skal være oppmerksom på lovendringer som kan gjøre inndragningsreglene til et mer effektivt kriminalpolitisk virkemiddel i bekjempelsen av gjengkriminalitet.
Et særskilt spørsmål er om de strafferettslige reglene om inndragning bør suppleres med regler som gir mulighet for inndragning av midler som stammer fra kriminell virksomhet utenfor straffesak, såkalt sivilrettslig inndragning. Jeg antar at det lovforslaget det vises til i spørsmålet er en enpersonsutredning av professor Jon Petter Rui, som nettopp gir en skisse til hvordan et system for sivilrettslig inndragning kan se ut. Innføring av et slikt system vil innebære en nyskapning i norsk rett, og vil stille oss overfor svært viktige prinsipielle problemstillinger. I tillegg må regelverket også tilpasses de strafferettslige inndragningsreglene. Departementet har det videre arbeidet med dette til oppfølgning.
Jeg er enda mer opptatt av å sikre at politi og påtalemyndighet utnytter de verktøyene som gjeldende regelverk gir. Her er forskjellene bl.a. mellom politidistriktene for store, og jeg er opptatt av at temaet inndragning må komme opp i en tidligere fase av sakene, og at bevisstheten om betydningen av inndragning skal øke. Jeg er kjent med at Politidirektoratet og Økokrim følger opp dette temaet som en del av etterforskingsløftet.