Skriftlig spørsmål fra Åsunn Lyngedal (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2081 (2018-2019)
Innlevert: 12.08.2019
Sendt: 12.08.2019
Besvart: 22.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Åsunn Lyngedal (A)

Spørsmål

Åsunn Lyngedal (A): Hva er justisministerens holdning til at det administrativt gjøres endringer i domstolstrukturen flere steder i Nord-Norge før innstillingen fra domstolskommisjonen er forventet i oktober?

Begrunnelse

Domstolskommisjonen nedsatt i 2017 skal avgi sin innstilling i oktober om domstolstruktur. Mens domstolen har arbeidet ser vi i Nord-Norge flere administrativt vedtatte endringer av strukturen. Dette svekker muligheten til å gi innspill og legge til rette for at alle momenter som bør tas i betraktning kommer fram, noe som igjen gjør at beslutningene mangler forankring og demokratisk deltakelse. Uten et godt faktagrunnlag som vurderer de samfunnsøkonomiske konsekvensene kan en også risikere å fatte gale beslutninger.
I Midtre- Hålogaland viser tall for regionenes fire domstoler at saksmengden i domstolene Vesterålen, Ofoten og Trondenes er relativt lik, mens Lofoten har et noe mindre antall. Lofoten er allerede administrativt lagt inn under Salten tingrett, og det er i sommer utlyst felles lederstilling for Ofoten og Trondarnes tingrett. Midtre Hålogaland advokatforening har uttrykt stor bekymring for nedleggelse av Vesterålen tingrett lokalisert i Sortland.
Tilstedeværelse av Vesterålen tingrett er viktig for helheten og vitaliteten til Vesterålens rettssystem. Den er et sentralt tannhjul i rettspleien. En bortfall av tingrett vil derfor ha negative ringvirkninger for mange instanser - særlig politi og påtale - og persongrupper. Erfaringer fra nedleggelser andre steder viser videre at det har som konsekvens at advokatmiljøet bygges ned.
Rettstvister berører personer, eiendommer og bedrifter som befinner seg i domstolens nedslagsfelt. Ofte er mange berørt. Mellom rettsstedene i Midtre Hålogaland er det ikke mulig å reise med fly eller tog. Veiene er langt unna riksveistandard og deler av året vil det være umulig å komme seg imellom. Det bes om at dette vurderes seriøst også når en skal fastsette en domstolstruktur.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Domstolkommisjonen er i mandatet bedt om at «Forslag til endringer av domstolstrukturen skal ta utgangspunkt i en full samfunnsøkonomisk analyse, og at det tydelig skal fremkomme hva som er virkningen for enkeltpersoner/grupper, næringslivet og ulike offentlige instanser». Kommisjonen er videre bedt om å «…. vurdere om det bør åpnes for flere permanente rettsteder for samme domstol eller at det kan avholdes rettsmøter flere steder, som alternativ til opprettholdelse av flere domstoler».
Jeg har derfor tillit til at kommisjonens forslag til strukturendringer vil gi et godt faktagrunnlag, som vurderer de samfunnsøkonomiske konsekvensene.
Etter at Domstolkommisjonen har overlevert sin utredning om struktur, tar departementet sikte på å sende utredningen på bred høring, slik at alle som er berørt har anledning til å uttale seg.
Felles ledelse og felles dommerstillinger er etter min vurdering hensiktsmessig i påvente av Domstolkommisjonens utredning, for ikke å forskuttere kommisjonens forslag og Stortingets påfølgende behandling.
Jeg presiserer at etablering av felles dommerstillinger og/eller felles ledelse ikke medfører endringer i domstolstrukturen. Domstolene som er omfattet av ordningen består som selvstendige enheter.
Domstoladministrasjonens styre har vedtatt at felles ledelse og felles dommerstillinger skal vurderes ved ledige stillinger. Hovedformålet er å øke fleksibiliteten, bedre ressursutnyttelsen og redusere sårbarheten i domstolene. Felles ledelse ved Salten tingrett og Lofoten tingrett, og felles dommerstilling ved Ofoten tingrett og Trondenes tingrett, er derfor ikke særegent for disse tilsettingsprosessene.
Jeg har tillit til at Domstoladministrasjonen behandler disse spørsmålene forsvarlig, og i overensstemmelse med forskrift om felles faste dommerstillinger.