Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2116 (2018-2019)
Innlevert: 16.08.2019
Sendt: 19.08.2019
Besvart: 26.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan vil statsråden sikre at en inkassator opptrer nøytralt i forhold til oppdragsgiver/skyldner og ikke involverer seg i sine kunders krav økonomisk?

Begrunnelse

NOU 1983:8, kapittel 7.2 legger til grunn en uavhengig inkassator etter samme prinsipp som gjelder for god advokatskikk. Advokatforskriftens § 12 er brukt som ett eksempel og forarbeidene legger til grunn for at advokatforskriftens § 12 og kravet om en nøytral inkassator gjelder for all inkassovirksomhet.
Ifølge forarbeidene er det svært uheldig at en inkassator involverer seg i sine kunders krav økonomisk, og at han/hun ikke skal sette seg i en slik posisjon. De siste årene har flere inkassoselskap etablert egne finansforetak som kjøper opp krav fra forbruksbanker. Fredag 10.05.2019 la Finanstilsynet frem tilsynsrapporter fra en rekke forbruksbanker. Resultatet er urovekkende. Mange av bankene har en misligholdsprosent skyhøyt over det som er vanlig i næringslivet. Rapportene peker på en utlånspolitikk med store mangler. Det er også påpekt at ved å kjøpe opp krav fra forbruksbanker bidrar inkassobransjen til å kamuflere tap og reell risiko. Bankene bryter sitt samfunnsansvar ved å sette mennesker i en vanskelig situasjon ved å tilby lån til mennesker som åpenbart ikke er i stand til å betjene lånene.
Inkassobransjen synes å bryte lovgivers intensjon som fremkommer i NOU 1983:8 og kapittel 7.2 ved å kjøpe opp krav fra sine kunder. Dette setter det enkelte inkassoselskap i en uheldig egeninteresse posisjon som kan svekke skyldners mulighet til å finne minnelige løsninger.
Egeninteressen dokumenteres godt i blogginnlegget "Forbrukslån ikke bare til besvær, men også til nytte og glede" som inkassoselskapet Kredinor SA har laget. Finanstilsynets rapporter synes å vise en helt motsatt bilde av det som omtales i dette innlegget. Kredinor SA har også i følge sin årsrapport lånt 1,3 milliarder til å kjøpe opp fordringer fra forbruksbanker.
Media har de siste årene rapportert at det er stadig vanskeligere å finne løsninger i saker med misligholdte forbrukslån og årsaken synes å være en uheldig sammenblanding av slepphendt utlånspolitikk og inkassators egeninteresse i sine kunders krav.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med inkassoforetakene. Tilsynet omfatter blant annet inkassators økonomiske involvering.
For ordens skyld vil jeg understreke at inkassator er fordringshaverens representant og ikke nøytral. Det går blant annet frem av innledningen til NOU 1983: 8 punkt 7.2:
«Kravet til hensynsfull adferd overfor skyldneren må ikke skjule det faktum at inkassator er – og skal være – fordringshaverens representant, hjelper og rådgiver. Regelverket må avspeile det faktum at han er fordringshaverens representant og ikke en nøytral megler mellom parter med motstridende interesser.»
Jeg vil også nevne for ordens skyld at det følger av inkassoloven § 4 annet ledd første punktum at inkassobevillingen skal avgrenses til enten å gjelde inndriving av forfalte pengekrav for andre eller oppkjøp og egen inndriving av forfalte pengekrav.
Inkassoregelverket hører under Justis- og beredskapsdepartementets arbeidsområde. I oktober 2018 nedsatte som kjent departementet en arbeidsgruppe som ser på inkassoloven og inkassoforskriften. Arbeidsgruppen skal blant annet se på spørsmålet om grensen mellom egen- og fremmedinkasso bør lov- eller forskriftsreguleres, hvordan grensedragningen får betydning for inndriving av konserninterne krav, og om kravet til god inkassoskikk bør presiseres nærmere.