Begrunnelse

NOU 1983:8, kapittel 7.2 legger til grunn en uavhengig inkassator etter samme prinsipp som gjelder for god advokatskikk. Advokatforskriftens § 12 er brukt som ett eksempel og forarbeidene legger til grunn for at advokatforskriftens § 12 og kravet om en nøytral inkassator gjelder for all inkassovirksomhet.
Ifølge forarbeidene er det svært uheldig at en inkassator involverer seg i sine kunders krav økonomisk, og at han/hun ikke skal sette seg i en slik posisjon. De siste årene har flere inkassoselskap etablert egne finansforetak som kjøper opp krav fra forbruksbanker. Fredag 10.05.2019 la Finanstilsynet frem tilsynsrapporter fra en rekke forbruksbanker. Resultatet er urovekkende. Mange av bankene har en misligholdsprosent skyhøyt over det som er vanlig i næringslivet. Rapportene peker på en utlånspolitikk med store mangler. Det er også påpekt at ved å kjøpe opp krav fra forbruksbanker bidrar inkassobransjen til å kamuflere tap og reell risiko. Bankene bryter sitt samfunnsansvar ved å sette mennesker i en vanskelig situasjon ved å tilby lån til mennesker som åpenbart ikke er i stand til å betjene lånene.
Inkassobransjen synes å bryte lovgivers intensjon som fremkommer i NOU 1983:8 og kapittel 7.2 ved å kjøpe opp krav fra sine kunder. Dette setter det enkelte inkassoselskap i en uheldig egeninteresse posisjon som kan svekke skyldners mulighet til å finne minnelige løsninger.
Egeninteressen dokumenteres godt i blogginnlegget "Forbrukslån ikke bare til besvær, men også til nytte og glede" som inkassoselskapet Kredinor SA har laget. Finanstilsynets rapporter synes å vise en helt motsatt bilde av det som omtales i dette innlegget. Kredinor SA har også i følge sin årsrapport lånt 1,3 milliarder til å kjøpe opp fordringer fra forbruksbanker.
Media har de siste årene rapportert at det er stadig vanskeligere å finne løsninger i saker med misligholdte forbrukslån og årsaken synes å være en uheldig sammenblanding av slepphendt utlånspolitikk og inkassators egeninteresse i sine kunders krav.