Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2110 (2018-2019)
Innlevert: 16.08.2019
Sendt: 19.08.2019
Besvart: 28.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er statsråden enig i at politireformen har medført et mindre synlig og tilstedeværende politi på Romerike, mener statsråden det er akseptabelt at mer enn 13 prosent av oppdragene nå ikke blir fulgt opp på grunn av manglende kapasitet, når forventer statsråden at hhv antall og andel uløste politioppdrag på Romerike vil bli lavere enn det var i 2015 og hvilke strakstiltak vil statsråden iverksette for å sørge for at så skjer?

Begrunnelse

I følge RB 16. august har antall oppdrag der politiet ikke har kapasitet til å rykke ut på Romerike økt dramatisk siden 2015 og andelen uløste oppdrag har i perioden økt med over 340 prosent. Utviklingen har eskalert etter at operasjonssentralen for Romerike ble lagt i 2018 og sentralisert til èn felles operasjonssentral for hele Øst politidistrikt.
Regjeringen har fremhevet at et mer synlig politi og flere patruljer er en viktig målsetning med politireformen. Trass i at regjeringen på gjentatte spørsmål fra Senterpartiet ikke har kunnet fremlegge dokumentasjon på at det har vært en økning i antall patruljer, så påstås det til stadighet at nettopp så har skjedd. Senest i Stortinget 21. juni i år svarte statsminister Erna Solberg på spørsmål fra undertegnede at

"det er mer politi ute og kjører enn det har vært på mange år."

Seksjonsleder i operativ seksjon og leder for operasjonssentralen i Øst politidistrikt, Trond Arvid Olsen, sier til RB 16. august at:

"Vi opplever at operasjonssentralen har færre biler enn før til å løse oppdragene som kommer inn til oss."

En erfaren polititjenestemann som RB har snakket med uttrykker det slik overfor avisa:

"Oppdrag som vi tidligere rykket ut på blir i større grad nedprioritert på grunn av manglende kapasitet. Jeg frykter også for at det skal bli verre nå som minimumsbemanningen på Romerike er tatt vekk... Slik jeg ser det så skapes det en falsk trygghet overfor samfunnet. Eneste gangen du er garantert hjelp i dag er hvis det står om liv og helse. Ellers blir mye nedprioritert fordi vi rett og slett ikke har kapasitet."

Det ville tjene den politiske debatten om regjeringen kunne svare ærlig om utviklingen i politiet og fremlegge dokumentasjon på den faktiske situasjonen.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Innledningsvis vil jeg understreke at Politireformen skal ivareta mange hensyn som alle er viktige for den samlede polititjenesten. Derfor har jeg også uttalt at jeg vil komme tilbake til Stortinget i høst med en melding som omhandler status i reformen og behovet for justeringer.
Befolkningen i Øst politidistrikt ser ikke ut til å oppleve at tilstedeværelsen og tilgjengeligheten er svekket i reformperioden. Innbyggerundersøkelsen i 2018 viser at 27 prosent mener politiet har regelmessig kontakt med innbyggerne, mot 25 prosent i 2015. Nær halvparten, 49 prosent, mener at politiet er regelmessig synlig i sitt lokalområde. I 2015 ble spørsmålet stilt litt annerledes, slik at dette ikke er direkte sammenlignbart. Da mente 38 prosent at politiet patruljerer regelmessig i sitt lokalområde. I 2018 mente 56 prosent at politiet kommer raskt tilstede ved akutt behov for hjelp, en svak nedgang fra 2015 da 58 prosent mente det samme. Sammenligner vi med 2016 (55 prosent) og 2017 (54 prosent) finner vi en liten forbedring i 2018.
Når det gjelder tallene det vises til i spørsmålet og begrunnelsen har jeg innhentet informasjon fra Politidirektoratet. De opplyser at dette er tall som er trukket direkte ut fra politiets interne system og at de ikke er kvalitetssikret. Blant annet er avskrivningskoden «ikke kapasitet» benyttet i 2019, mens det tidligere ble benyttet andre avskrivningskoder på avslutning av operative oppdrag.
Jeg vil også peke på at en sentral del av reformen er tiltak som hever kvaliteten på politiarbeidet. Blant annet gir nye arbeidsmetoder for patruljene et bedre tilbud til befolkningen fordi flere oppgaver kan løses på stedet.
Det er politimesteren som har ansvar for at ressursene som er stilt til rådighet utnyttes best mulig og som derfor må vurdere de ulike oppgavene distriktet har opp mot hverandre og gjøre nødvendige prioriteringer.
Vi har i dag ikke tilstrekkelige kunnskaper om ressursdisponering og antall politipatruljer før reformen til å kunne sammenlikne. For å få bedre kunnskap om lokal tilstedeværelse, om patruljevirksomheten er tilstrekkelig og om situasjonen har bedret seg i løpet av reformperioden, skal dette inngå i Difis evaluering av reformen.