Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2120 (2018-2019)
Innlevert: 19.08.2019
Sendt: 19.08.2019
Besvart: 28.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hva er årsaken til at forbudet mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet, ikke er iverksatt og når vil statsråden sørge for at forbudet trer i kraft?

Begrunnelse

I februar 2018 vedtok et enstemmig Storting å stramme inn på våpenloven. Endringene var foreslått med bakgrunn i forslagene fra NOU 2011:19 Ny våpenlov.
I den nye våpenlov ble det vedtatt å lovfeste et generelt forbud mot å erverve og besitte halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller er ment for militæret og politiet. Det åpnes likevel på strenge vilkår for at sportsskyttere og andre aktive skyttere i for eksempel Norske Reserve Offiserers Forbund (NROF) kan få særskilt tillatelse til å erverve og ha slike våpen. Forbudet som ble vedtatt innebærer at enkelte våpentyper som i dag kan erverves på bakgrunn av avlagt jegerprøve, ville bli forbudt i fremtiden. Dette gjelder for eksempel Mini Ruger 14, som ble benyttet under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011.
Forbudet skal også gjelde allerede ervervede våpen, siden skytevåpen generelt har lang levetid og at forbudet langt på vei vil bli undergravet om disse ble unntatt.
Stortinget vedtok også en overgangsregel for de som har slike våpen, får en frist på tre år til å avhende disse. Selv om våpnene i praksis ikke lenger er omsettelige i Norge, kan de selges til land som ikke har denne begrensningen. De våpen som ikke er avhendet innen fristen, må innleveres eller deaktiveres.
Det er 1,5 år siden endringene ble vedtatt av Stortinget, men endringen er ikke iverksatt.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Ny våpenlov ble som kjent vedtatt våren 2018. Som det fremgår av ny våpenlov § 43, er det gitt en overgangsregel hvoretter forbudet mot nærmere spesifiserte halvautomatiske rifler gjelder tre år etter at den nye loven trer i kraft. For å kunne ikraftsette loven må det utarbeides et omfattende forskriftsverk. Dette forskriftsarbeidet er tidkrevende fordi det er behov for å omarbeide et stort og per i dag fragmentert forskriftsverk.

Da våpenloven ble behandlet i Stortinget, ble det presisert at det må utarbeides forskrifter til loven. Videre ble det uttalt at forbudet mot de halvautomatiske rifler som allerede er i besittelse, neppe trer i kraft før i 2023. Det fremkom da ikke innsigelser mot fremdriften, heller ikke fra representanten Vågslid. Forskriftsarbeidet pågår for fullt, og vi tar sikte på å sende et forslag til ny våpenforskrift på høring tidlig neste år. Planen er videre at ny lov og forskrift trer i kraft 1. januar 2021.