Skriftlig spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2137 (2018-2019)
Innlevert: 21.08.2019
Sendt: 21.08.2019
Besvart: 29.08.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): I mai 2019 oppjusterte PST farenivået for høyreekstreme terrorangrep i Norge.
Hva har statsråden gjort, og vil gjøre fremover, av sikkerhetstiltak for å trygge norske moskeer og andre aktuelle symbolmål mot høyreekstreme terrorangrep, og hva var grunnen til at moskeer ikke fikk vite at PST hadde oppjustert farenivået for moskeer?

Begrunnelse

I Klassekampen 21. august 2019 kommer det frem at PST i mai gav beskjed til Justisdepartementet, Politidirektoratet og politiet om at de oppjusterte farenivået for terror mot muslimer. Da den offentlige trusselvurderingen for 2019 ble lagt frem i februar, mente PST at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge mest sannsynlig ville «rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere (...)». Likevel ble ingen moskeer orientert om at trusselvurderingen ble høynet i mai på bakgrunn av en rask, negativ utvikling i høyreekstreme miljøer. Dette skjedde også etter at det internasjonalt var gjennomført flere høyreekstreme terrorangrep.

Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Flere av PSTs offentlig tilgjengelige vurderinger omtaler trusselen fra høyreekstreme miljøer. I PSTs ugraderte Trusselvurdering 2019, som ble presentert for offentligheten 4. februar 2019, ble trusselen knyttet til høyreekstremisme utdypet. På dette tidspunktet ble det vurdert som lite sannsynlig at norske høyreekstreme ville forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019. Det ble imidlertid presisert at et eventuelt høyreekstremt terrorangrep i Norge mest sannsynlig vil rettes mot symbolmål, slik som samlingssteder for muslimer og innvandrere, eller mot politiske partier og politikere.
I mai 2019 innførte PST et nytt rammeverk for å kommunisere terrortrusselen. I denne sammenheng fremhevet PST i informasjon som er tilgjengelig på deres hjemmesider blant annet at det har vært en negativ utvikling i enkelte av de høyreekstreme miljøene i senere tid, men det ble fortsatt vurdert som lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019. Trusselnivået i Norge ble 2. mai vurdert til MODERAT, som er nivå 3 på en skala fra 1 til 5.
I slutten av juni ferdigstilte PST en sikkerhetsgradert vurdering om status og forventet utvikling i trusselbildet for Justis- og beredskapsdepartementet. Her ble det vurdert som mulig at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge. Dette representerer en endring i trusselen fra høyreekstreme i Norge, men uten at PST hadde konkret informasjon om eller indikasjoner på planlegging av et angrep.
Det ble ikke gjort noen endring i selve terrortrusselnivået i Norge, som ble beholdt på nivå 3. PST informerte Politidirektoratet, politidistriktene og politiets særorgan om det skjerpede trusselbildet fra norske høyreekstreme. Formålet med denne orienteringen var at de ulike enhetene blir satt best mulig i stand til å håndtere eventuelle hendelser og sikre en tilpasset oppfølging av utsatte mål innenfor sitt ansvarsområde.
Politidirektoratet ba i begynnelsen av juli politidistriktene om å opprette dialog med ulike aktører og trossamfunn, samt å vurdere behovet for iverksettelse av lokale tiltak. Bakgrunnen for dette var den oppdaterte vurderingen fra PST.
Det er viktig å formidle at det ikke er nytt at det er dialog mellom politidistriktene og trossamfunnene. For eksempel har alle geografiske enheter i Oslo politidistrikt egne ansatte som har samarbeid og dialog med moskeer og trossamfunn som oppgave. Dette er et arbeid som pågår året rundt, og sikkerhet er en etablert del av denne dialogen. Etter terrorangrepene på New Zealand og Sri Lanka ble det for øvrig i mai i år avholdt et eget stormøte i politihuset med de ulike trossamfunn i Oslo politidistrikt. Råd og veiledning knyttet til trygghet og sikkerhet var sentrale tema.
Jeg er kjent med at Politidirektoratet, som en videre oppfølging av oppfordringen som ble gitt til politidistriktene i etterkant av PSTs vurdering i mai, i brev 23. august har bedt politimestrene om så snart som mulig å invitere ledere av muslimske trossamfunn til et dialogmøte. Formålet med møtet skal blant annet være å formidle trusselbildet og lytte til innspill fra moskeenes ledere om hva de forventer og hva de selv kan bidra med i det forebyggende og trygghetsskapende arbeidet.
Terror er den ytterste konsekvens av radikalisering og voldelig ekstremisme. Arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme er derfor sentralt for å sikre grunnleggende verdier som demokrati, menneskerettigheter og trygghet. Dette arbeidet er rettet mot alle former for ekstremisme, og er høyt prioritert i regjeringen. Regjeringen har etablert og videreutviklet en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme (radikalisering.no), og et arbeid med videreutvikling av handlingsplanen er nylig igangsatt.