Skriftlig spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2144 (2018-2019)
Innlevert: 22.08.2019
Sendt: 22.08.2019
Besvart: 30.08.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Spørsmål

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Hvor sikker er statsråden på kostnadsanslagene i rapporten om Nord-Norgebanen, og vurderer statsråden at teknologiske fremskritt kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner, på samme måte som for eksempel sjefingeniør Johannes Veie har pekt på et potensiale for betydelige kostnadsbesparelser for utbyggingen av E39?

Begrunnelse

Det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsanslagene for bygging av Nord-Norgebanen, særlig er de lengste jernbanebruene kostnads- og usikkerhetsdrivende. Reduksjon i kostnadene knyttet til bruene vil være et viktig bidrag til å få ned totalkostnadene på prosjektet. Samtidig vet vi at det pågår teknologiutvikling nettopp for å redusere kostnadene ved brubygging.
Sjefingeniør i Statens vegvesen, Johannes Veie, uttaler overfor vegnett.no 15. juli at:

«dersom vi kan utvikle forbedrede og automatiserte sveiseteknologier som kan benyttes på disse krysningene kan vi sannsynligvis spare mellom 0,5 og 1,5 milliarder på en stor brukrysning, og mellom 5 og 10 milliarder kroner på alle brukrysningene samlet kun på E39, samtidig som ny teknologi kan medføre forbedret kvalitet og lavere miljøbelastning.»

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Samferdselsdepartementet ba i november 2017 Jernbanedirektoratet om å utarbeide eit oppdatert kostnadsoverslag for ei ny jernbanestrekning Fauske-Tromsø basert på den traseen som blei vurdert i rapporten «Rollen til jernbanen i nord» frå 2011. 1. juli i år sende direktoratet ut rapporten «Ny jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen). Oppdatert kunnskapsgrunnlag» på ei brei høyring, med høyringsfrist 1. oktober i år. Kostnadsoverslaga som er presenterte i rapporten har, i tråd med bestillinga frå Samferdselsdepartementet, eit usikkerhetsnivå innanfor +/- 40 prosent. Overslaga er baserte på røynsletal frå gjennomførde prosjekt dei siste åra. Innafor ramma av oppdraget til direktoratet var det ikkje rom for å vurdere ny teknologi konkret, og det er dermed ikkje lagt inn eventuelle innsparingar ved uprøvd teknologi i overslaga. Difor kan nye teknologiske løsyingar naturlegvis påverke kostnadane.
Ny teknologi, til dømes den nye sveiseteknologien som Statens vegvesen no skal greia ut, kan bidra til kostnadsreduksjonar. Statens vegvesen, slik dei er attgjeve i Vegnytt.no, viser til kostnadsinnsparingar på 0,5 til 1,5 mrd. kroner per bru ved bruk av ny sveiseteknologi. Dei to korridorane som er vurderte i Jernbanedirektoratet si utgreiinga (Østre og Vestre korridor), inneheld ulike tal på kryssingar av fjordar og elveløp (bruer). Det er rekna ut kostnader på alle bruene, men det er ikkje vurdert kva for innsparingar ein eventuell ny sveiseteknologi kan gje.
Direktoratet sin rapport med vedlegg peiker på at det for begge korridorane, aller mest Vestre korridor, er foreslått bruer med lange spenn over djupe fjordar. Fleire av desse bruene vil ha lengre spenn enn det som tidlegare er bygd for jernbane. Dette utgjer ei stor uvisse i kostnadsoverslaga.
Regjeringa kjem på bakgrunn av det som offentleg vert skildra som bompengavtalen også til å sette i gang vidare arbeid med å utrede transportssystemet i Nord Norge, herunder Nord Norge banen.