Skriftlig spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:2146 (2018-2019)
Innlevert: 22.08.2019
Sendt: 22.08.2019
Besvart: 05.09.2019 av helseminister Bent Høie

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Innsatsstyrt finansiering gir noen svært uheldige utslag for fødeavdelingene. Det er eksempler på at behandling på fødeavdelingen gir dårligere inntjening enn ellers på sykehuset. I tillegg er en fødeavdelingen av natur mer som en akuttavdeling og avhengig av grunnbemanning.
Kan statsråden begrunne den store forskjellen på DRG-poeng for infeksjon etter henholdsvis keisersnitt og gynekologisk inngrep, og vil han vurdere å rammefinansiere fødeavdelingene?

Begrunnelse

Det er DRG-poengene som avgjør hvor stor refusjon sykehuset får etter enhver behandling de utfører. I dag utløser behandling av infeksjon etter keisersnitt utløser en tredjedel av det en infeksjon etter et gynekologisk inngrep gjør. Oppgaven og arbeidsmengden for sykehuset er lik. Denne forskjellen har store utslag for inntjening på forskjellige inngrep, men står ikke i stil med den faktiske kostnaden sykehuset har.
Et annet utslag av DRG-systemet og innsatsstyrt finansiering er at en fødeavdeling som aktivt arbeider for å unngå rifter, redusere antall keisersnitt og ellers sikre flere skadefrie fødsler risikerer at denne arbeidsinnsatsen ikke blir belønnet. Avdelingen får reduserte inntekter ved god forebygging. Likevel er kostnaden ved å ha ansatte på jobb som yter god omsorg, like stor.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet har ansvar for å forvalte og utvikle ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Jeg har innhentet informasjon fra Helsedirektoratet om de relevante diagnoserelaterte gruppene (DRG-ene) som representanten spør om. DRG-ene inngår i grunnlaget for utbetalingene gjennom ISF.
Infeksjon etter henholdsvis keisersnitt og gynekologiske inngrep er gruppert til to ulike DRG-er i ISF. Den første gruppen dreier seg om sykdommer etter forløsning og abort med operasjon. Den andre gruppen dreier seg om operasjoner ved sykdommer relatert til infeksiøse tilstander etter kirurgi. Ifølge Helsedirektoratet skiller det totale innholdet i de to DRG-ene seg fra hverandre. Inngrepene som omfattes av den første DRG-en dreier seg i hovedsak om utskrapninger, og sårinfeksjoner utgjør en mindre del av oppholdene. Infeksjoner som omfattes av den andre DRG-en dreier seg i hovedsak om større operasjoner, og er som regel relatert til tyngre kirurgi med betydelig lengre liggetid enn behandlinger som omfattes av den første DRG-en. De to DRG-ene har ulik refusjon i innsatsstyrt finansiering. Refusjonene baserer seg på medisinsk informasjon, helseforetakenes egne beregnede kostnader og aktivitetsdata.
DRG-systemet er et system for å klassifisere aktivitet i spesialisthelsetjenesten i ulike grupper basert på bl.a. diagnoser og prosedyrer. Systemet gjør det mulig å sammenligne sykehus selv om de behandler forskjellige pasienter. DRG-systemet innebærer samtidig en betydelig skjematisering og forenkling av den kliniske virkeligheten. DRG-systemet er et grovmasket system, og innenfor hver DRG vil det derfor være opphold som er mer eller mindre ressurskrevende enn gjennomsnittet for diagnosegruppen.
De regionale helseforetakene finansieres dels gjennom en basisbevilgning og dels gjennom aktivitetsbasert finansiering, herunder innsatsstyrt finansiering. Denne modellen ligger fast, og regjeringen vil videreføre ISF-andelen på 50 pst. ISF-refusjon utbetales fra staten til de regionale helseforetakene slik at de regionale helseforetakene kan finansiere tjenestene ut fra bl.a. lokal kunnskap om sykehus og pasientsammensetning ved disse. Finansieringen skal ikke være til hinder for god organisering av tilbudet på den enkelte avdeling eller mellom avdelinger.
Fødepopulasjonen i Norge er i endring, med en økende kompleksitet blant de fødende. Vi har en god fødselsomsorg i Norge. Det må vi ta vare på og forbedre. Jeg vil derfor gi Helsedirektoratet i oppdrag å lede en arbeidsgruppe som skal se på hvilke konsekvenser den endrete situasjonen har for bemanning, og trygge fødetilbud i hele landet. Arbeidsgruppen skal se på om de faglige retningslinjene trenger revisjon, og hva utviklingen betyr for bemanningsbehovet og finansieringssystemet. Jordmorforeningen og Jordmorforbundet skal ha representanter i gruppen. Helseregionen og andre relevante aktører skal også involveres i arbeidet. Arbeidet vil gi et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid og tiltak i helseforetakene. Fristen for oppdraget er 1. mars.