Mona Fagerås (SV): Hva har helseministeren tenkt å gjøre for å sikre at også pasientene i Nordlandssykehuset får den rehabiliteringen de har krav på, og når kan vi forvente å motta en bekreftelse på at antallet sengeplasser er økt til det nivået Helse Nord setter som minimum, altså 16 plasser?
Begrunnelse
I 2010 kom Riksrevisjonen med en rapport som viste at rehabiliteringstilbudet var for dårlig over hele landet. Helse Nord kom dårligst ut, og innenfor Helse Nords område var det Nordlandssykehuset som var verst. Antall sengeplasser i rehabiliteringen var 25 pr hundretusen innbyggere i landet som helhet, mens i Helse Nord var tallet helt nede i 16.
Etter samhandlingsreformen ble forutsetningene endret, og Helse Nord reduserte sin målsetting til 14,3 plasser pr hundretusen innbyggere. Målsetningen ble midlertidig ikke nådd. I "Regional Handlingsplan for Somatisk Rehabilitering i Helse Nord (2014-2017)" gikk det frem at antall døgnplasser innen avdelingene for fysikalsk medisin og rehabilitering var redusert, og ble vurdert til å være på et kritisk lavt antall ved flere av avdelingene.
Denne forhistorien er viktig å kjenne til når vi skal vurdere dagens situasjon. I mai kom rapporten "Rehabilitering i Nord- Norge". Det går det frem at det skal være en sengeplass pr 7000 innbyggere, og at UNN og Finnmarkssykehuset oppfyller disse kravene. Helgelandssykehuset har fem, men skulle hatt ni. Nordlandssykehuset har kun fire plasser, men skulle hatt seksten, og har faktisk redusert antall tilgjengelige senger med en tredjedel siden den regionale handlingsplanen fra 2017 påviste at antallet sengeplasser var kritisk lavt.
Helse Nord påpeker i "Rehabilitering i Nord-Norge" at en lang rekke pasientgrupper IKKE får den behandlingen de skal ha. Dette inkluderer hjertepasienter, kreftpasienter, pasienter med KOLS, kognitive utfordringer, MS, ME, Parkinson og mange andre.