Skriftlig spørsmål fra Nils Kristen Sandtrøen (A) til digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:2210 (2018-2019)
Innlevert: 30.08.2019
Sendt: 30.08.2019
Besvart: 06.09.2019 av digitaliseringsminister Nikolai Astrup

Nils Kristen Sandtrøen (A)

Spørsmål

Nils Kristen Sandtrøen (A): Hvilket beløp vil regjeringen bidra med i kommunene i Kongsvingerregionen for å sikre at alle skal få skikkelig internettilgang?

Begrunnelse

I Kongsvingerregionen investerer kommunene i utvikling av bredbånd. Det samme har Hedmark fylkeskommunene gjort de siste årene. Skikkelig internettilgang er i dag blitt grunnleggende infrastruktur. I Norge har vi sikret at folk fikk tilgang på strøm da vi bygde landet, og det er nå naturlig at regjeringen bidrar til utbygging av internett. Til tross for en justering det siste året har allikevel regjeringens prioriteringer vært beskjedne sammenlignet med størrelsen på statsbudsjettet og den nødvendigheten internett har blitt i dagens samfunn. Mange steder er det avgjørende at det investeres fra fellesskapet for å bygge ut bredbånd. Markedet klarer ikke dette alene selv om nett er avgjørende for det lokale næringslivet, for skolene og for stadig flere tjenester. Derfor må regjeringens bredbåndspolitikk forbedres slik at kommunene og fylket får viktige bidrag til utviklingen av denne grunnleggende infrastrukturen.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Jeg er enig med representanten Sandtrøen i at skikkelig internettilgang i dag er en grunnleggende infrastruktur. Den digitale infrastrukturen er viktig i folks hverdag, for næringslivets konkurransekraft og for å skape bedre bo- og arbeidsregioner. Norge har i dag svært god mobil- og bredbåndsdekning sammenliknet med de fleste andre land. Nær 100 prosent av innbyggerne har et grunnleggende bredbåndstilbud enten i form av fast eller mobilt bredbånd. Fire av fem husstander har tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s eller mer. Dekningen for mobilt bredbånd (4G/LTE) er på over 99 prosent av husstandene (utendørs dekning) og på over 80 prosent av landarealet. Vi har sett en stor forbedring både i mobildekning og i dekning for fast bredbånd siden denne regjeringen tok over.
Regjeringen har satt som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med minimum 100 Mbit/s innen 2020. På lang sikt skal alle ha tilbud om høyhastighets bredbånd. I tillegg skal det være god mobildekning der folk bor, jobber og ferdes. Regjeringens viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår for investeringer i alle deler av landet. Dette gjør vi gjennom å legge til rette for effektiv konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, gjennom å frigjøre tilstrekkelige frekvenser til mobilt bredbånd, samt gjennom å bidra til kostnadseffektiv utbygging ved å fjerne unødvendige hindringer for utbygging. Graving utgjør en stor andel av kostnadene forbundet med fremføring av bredbånd, og svært ulike grave-regelverk i kommunene har i mange år bidratt til å gjøre fremføring av bredbånd unødvendig komplisert og kostbart. Regjeringen har derfor fastsatt en nasjonal ledningsforskrift, som skal legge til rette for lavere gravekostnader i hele landet. Markedsaktørenes investeringer i mobil- og bredbåndsnett var nesten 2 milliarder kroner høyere i 2018 enn i 2013, noe som indikerer at vi har lyktes med å skape gode rammevilkår for investeringer.
Regjeringen bidrar også til bredbåndsutbygging i områder der markedet ikke strekker til, gjennom forvaltning av tilskuddsmidlene som Stortinget har bevilget. Statlige bredbåndsmidler har vært høyere under denne regjeringen enn under den rød-grønne regjeringen. I de siste fire årene av den rødgrønne regjeringen (2010-2013) ble det bevilget til sammen om lag 510 millioner kroner til bredbånd. I de siste fire årene til og med inneværende år (2016 – 2019) er det under denne regjeringen bevilget til sammen om lag 664 millioner kroner til samme formål. Når det gjelder Hedmarks andel, mottok dette fylket under de siste fire årene av den rød-grønne regjeringen (2010 – 2013) til sammen 24,4 millioner statlige bredbåndskroner, mens fylket i de siste fire årene til om med inneværende år (2016-2019) har mottatt til sammen 66,9 millioner kroner i statlige midler til bredbånd.
Det har altså skjedd en styrking av den statlige satsningen både nasjonalt og for Hedmark fylke når man sammenlikner de to periodene. I tillegg har, som representanten nevner, Hedmark fylkeskommune bidratt med betydelige midler selv. De lokale midlene har sammen med de statlige midlene bidratt til en svært gledelig utvikling i fylket. Dekningen for 100 Mbit/s har gått opp fra 39 prosent i 2013 til 64 prosent i 2018 for fylket som helhet. Regjeringen har innrettet bredbåndstilskuddet slik at det er Hedmark fylkeskommune som selv avgjør hvor den vil benytte de statlige midlene, så lenge vilkårene for ordningen oppfylles. Det er derfor opp til Hedmark fylkeskommune å avgjøre om midlene skal benyttes i Kongsvinger-regionen eller i andre kommuner i fylket.
I tillegg til ovenstående, har regjeringen nylig sendt på høring et forslag om lovendring som innfører leveringsplikt for bredbånd. En eventuell innføring av leveringsplikt vil i praksis medføre at alle husstander og virksomheter får tilbud om en viss bredbåndsforbindelse og vil ytterligere bidra til å sikre internettilgang i hele landet.
Jeg mener på denne bakgrunn at det er grunnlag for å si at regjeringen har bidratt i stor grad til skikkelig internettilgang både i Hedmark og i landet for øvrig. Hvilket beløp staten vil bidra med i 2020, vil regjeringen komme tilbake til i forslag til statsbudsjett, som legges frem i oktober.