Lars Haltbrekken (SV): Mener statsråden at det er i tråd med Granavolden-plattformen om et «sterkere lokalt selvstyre» når staten ikke lytter til Frøya kommune i spørsmålet om å anlegge et vindkraftverk i et LNF-område, hvor kommunen mener dispensasjonen til å bygge i LNF-området har falt bort?
Begrunnelse
Frøya kommune ga 10. mars 2016 dispensasjon til at det kunne bygges et vindkraftverk i et LNF-område på øya.
Over fem år etter at konsesjon ble gitt ble tiltaket endret i en såkalt MTA-plan (miljø-, transport- og anleggsplan). Her fremkom det at vindmøllene, som opprinnelig skulle være 84m brede og 135 meter høye nå ville være 112/180 meter og at turbinstørrelsen hadde økt fra 2,3MW til 4,2 MW.
Samtlige representanter i kommunestyret mente dette var en vesentlig endring. Da tiltakshaver ikke hadde begynt arbeidet, fastslo kommunen våren 2019 at dispensasjonsvedtaket var falt bort og kommunen påla byggestans.
Fylkesmannen overprøvde vedtaket og mente at byggingen var hindret av demonstranter. Ingen personer hadde da blitt pålagt å fjerne seg, ingen hadde da blitt pågrepet og ingen hadde da blitt ilagt forelegg. «Demonstrantene» hadde fått tillatelse fra grunneier til å oppholde seg på området. Det å møte opp og si sin mening er ikke en «ulovlig demonstrasjon», men utøvelse av ytringsfrihet. På tross av dette har departementet slått fast at TrønderEnergi ble hindret i å begynne arbeidet. På denne måten har staten overkjørt både Frøya kommune og den lokale befolkningen.
Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil videreutvikle strategi for flytende vindkraft og styrke det lokale selvstyre. Samtidig overkjører staten i denne saken lokale ønsker for å tvinge gjennom et vindkraftverk i et sårbart landområde. Endringene fra da dispensasjonen ble gitt gjør at nærmeste turbin kommer nærmere reirplass for hubro og økt sveipareal vil gi større «fangstareal» for fugl.