Begrunnelse

I nytt drosjeregelverk åpnes det for at fylkeskommunene kan tildele eneretter i kommuner med mindre enn 20.000 innbyggere og befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per kvadratkilometer. Det er uavklarte spørsmål rundt denne eneretten. Det som er avklart er at løyvehavere tildelt enerett ikke er sikret å få annen kontraktskjøring i kommunen. I dag er kontraktskjøring, som skolekjøring og pasientkjøring, ofte en forutsetning for lønnsomhet i taxinæringen i distriktene. I tillegg blir det lov for andre løyvehavere - uten enerett - å foreta henting i enerettsområdet dersom turen er forhåndsbestilt. Derfor er det usikkert om drosjekjøring med enerett vil være lønnsomt, og fylkeskommunene står da overfor valget «å kjøpe» slike eneretter for å sikre sysselsettingen, eller å la være å tildele dem. Dette skaper ny uklarhet. For eksempel hvis fylkeskommunen må «kjøpe» disse enerettene, vil da kun løyvehavere i den aktuelle kommunen bli tildelt disse løyvene etter anbudsprinsippet. Det kan også tyde på at prispress fra nærliggende kommuner, på grunn av regelen om henting, kan føre til ytterligere økonomiske utfordringer for løyvehavere med enerett.