Spørsmål

Heidi Greni (Sp): Kan det bes om en tabelloversikt som sammenligner dagens tilskudd til hver kommune (kolonne 8, tabell C-k) med hva hver enkelt kommune vil få av økte midler når tilskuddet innlemmes i rammeoverføringene?

Svar

Monica Mæland: Rammefinansiering er hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren. Regjeringen ønsker å redusere antallet og omfanget av øremerkede tilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og gi kommuner og fylkeskommuner større muligheter for tilpasning til lokale forhold. Det øremerkede tilskuddet til frivilligsentraler ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd fra og med 2017, og fordeles med en særskilt fordeling i inntektssystemet (tabell c). Midlene er en del av kommunenes frie inntekter, og det er opp til den enkelte kommune å prioritere bruken av midlene. Midlene skal fordeles særskilt i en overgangsperiode på fire år, før midlene fordeles etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet fra og med 2021. Formålet med å innlemme det statlige tilskuddet til frivilligsentralene i kommunenes rammetilskudd, er å gi kommunene et større og mer helhetlig ansvar og et sterkere forhold til frivilligheten lokalt. Lokale behov, vurderinger og prioriteringer bør ligge til grunn for støtten til frivilligheten. Vi har i de siste årene økt bevilgningen til kommuner med frivilligsentraler. I 2019 ble rekordhøye 187 mill. kroner gitt i særskilt fordelte rammetilskuddsmidler til om lag 360 kommuner med frivilligsentral. Overgangsperioden fra 2017 til 2020 med særskilt fordelte rammetilskuddsmidler, gir kommuner og frivilligsentraler tid til å kunne inngå avtaler om framtidig drift, og på den måten skape forutsigbarhet. Kommunene er robuste økonomiske enheter, og finansiering gjennom rammetilskuddet skal gi kommunene mulighet til å prioritere bruk av egne midler. Fordeling etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet skal sette alle kommuner i stand til å gjennomføre frivillighetspolitikken på den måten de mener er best. Kommunene vil dermed få midler uavhengig av om de organiserer dette arbeidet gjennom en frivilligsentral, eller på en annen egnet måte. I dag er det kun kommuner som organiserer arbeidet gjennom en frivilligsentral som får ekstra midler til dette, mens kommuner med en annen organisering ikke får ta del i disse midlene. Dette vil endres når midlene fordeles til alle kommuner etter de ordinære kriteriene. Regjeringen har tillit til at de beste løsningene utvikles lokalt, i samspillet mellom frivilligheten og lokale myndigheter. Rammefinansiering gir kommunene handlingsrom og er grunnleggende for et levende lokaldemokrati, der folk og lokalsamfunn har frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling. Jeg legger derfor til grunn at kommunene er opptatt av å ha gode frivilligsentraler med høyt aktivitetsnivå, og at kommunene fortsatt vil prioritere støtte til frivilligheten, blant annet gjennom tilskudd til frivilligsentraler, også fra 2021. Vedlagt er en tabell som viser fordelingen av midler til frivilligsentraler i 2019, og hvordan dette ville fordelt seg mellom kommunene hvis tilskuddet hadde vært fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet i 2019. Den endelige fordelingen i 2021 vil avvike fra denne tabellen, og vil først være klar i statsbudsjettet for 2021.

Vedlegg:
Fordelingen av midler til frivillig sentraler i 2019, og hvordan dette ville fordelt seg mellom kommunene hvis tilskuddet ble fordelt etter ordinære kriterier i inntektssystemet i 2019.

Lenke til vedlegget