Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til eldre- og folkehelseministeren

Dokument nr. 15:2277 (2018-2019)
Innlevert: 13.09.2019
Sendt: 13.09.2019
Rette vedkommende: Helseministeren
Besvart: 25.09.2019 av helseminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Mener statsråden det er forsvarlig å fjerne døgnkontinuerlig tilstedevakt i anestesi ved Kristiansund sykehus, og hva har i så fall forandret seg siden februar 2015, da det ifølge foretaksledelsen var uforsvarlig å fortsette driften uten tilstedeværende døgnberedskap i anestesi?

Begrunnelse

Helse Møre og Romsdal skal spare penger tilsvarende en reduksjon på 130 årsverk. Ved Kristiansund sykehus vurderes det nå å erstatte dagens døgnkontinuerlige tilstedevakt i anestesi med hjemmevakt på nettene. Tillitsvalgte ved sykehus reagerer på at sparetiltakene nå går ut over akuttberedskapen (Tidens Krav, 12. september 2019).
I 2015 innførte foretaksledelsen døgnkontinuerlig tilstedevakt i anestesi ved Kristiansund sykehus. I et notat datert 6. februar 2015, skriver daværende konstituert administrerende direktør følgende:
«Endringer som er gjort innenfor vaktberedskap i det siste medfører en betydelig risikoøkning for at det vil komme pasienter med alvorlige tilstander til sykehuset uten at det er spesialist i vakt tilgjengelig. Pasientene oppsøker nærmeste sykehuset for å få hjelp, spesielt når de er alvorlig eller kritisk syk. For å kompensere for dette må det opprettes en annen type beredskap som kan stabilisere og sikre disse pasientene i påvente av transport. Dette inkluderer også nødvendig intensivbehandling om transport forsinkes eller ikke kan komme på grunn av ytre faktorer. Erfaringsmessig vil det fra mitt ståsted være til dels faglig uforsvarlig å fortsette med slike tiltak uten at vaktberedskapen styrkes. Det etableres derfor tilstedevakt anestesi ved Kristiansund sykehus. Dette for å redusere risiko som følge av endringer i vaktberedskap i andre avdelinger/seksjoner, samt i forhold til planlagte feriestengninger. I tillegg vil en tilstedevaktordning være en faglig styrking av den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset og en trygghetsbase for annet vaktgårende personell, da spesielt på kveld og natt».
Når det ifølge daværende administrerende direktør var «til dels faglig uforsvarlig» å fortsette uten døgnkontinuerlig tilstedevakt i anestesi, er det nyttig å få svar på om statsråden mener det er forsvarlig å fjerne denne beredskapen i dag, og hva som i så fall har forandret på de siste fire årene.
I notatet fra februar 2015 understreket den daværende foretaksdirektøren i tillegg viktigheten av å rekruttere lokale fagfolk, samt å få til et samarbeid mellom sykehusene i Kristiansund og Molde:
«I den vanskelige situasjonen som har oppstått nå, ser jeg også stor verdi i at vi får til felles prosjekter som binder klinikkene sammen, men også med stor verdi og betydning for felles virksomhet inn mot et nytt sykehus. Derfor bør vi i samme sak nå sørge for at vi sikrer ettervekst ved å rekruttere en lokal anestesilege som kan være med å bygge fagmiljøet inn i det nye SNR.»
Denne tankegangen er i tråd med konklusjonene i «ROS-analyse interimfase før SNR – spesialisthelsetjenester i Nordmøre og Romsdal», som lå til grunn for vedtaket i 2014 om Sykehuset i Nordmøre og Romsdal. Under tiltak for å bevare fagmiljøer og kompetanse i det nye sykehuset, fastslår analysen at man må «styrke samarbeid mellom Kristiansund–Molde med det for øye å bygge opp funksjoner som skal videreføres til det nye sykehuset, ikke legge ned avdelinger som allikevel skal oppmannes i nytt sykehus».
Dersom planene om å legge ned tilstedevakt i anestesi blir gjennomført, svekker man tvert imot fagkompetansen flere år før et eventuelt fellessykehus står ferdig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har forelagt spørsmålet for Helse Midt-Norge som har gitt følgende begrunnelse for beslutningen om å gå over til hjemmevakt for anestesilege deler av døgnet:
Den direkte årsaken til beslutningen om på nytt å gå over til hjemmevakt i deler av døgnet er avdekkede brudd på vernebestemmelsene for anestesilegene i Kristiansund. Det ble i den sammenheng gjennomført en ROS-analyse av vaktordningen. Tre forslag til avbøtende tiltak ble avdekket:

1. Ansette flere overleger (det trengs 8 overleger for å dekke opp for fravær, permisjoner og ferie).
2. Gjøre deler av døgnet om til hjemmevakt (tilsvarende ordning som i Volda og ved andre, sammenlignbare sykehus i landet).
3. Formalisere samarbeidet mellom seksjonene i Molde og Kristiansund.

Tiltak 1 vurderes som lite aktuelt. Dette skyldes en generelt anstrengt økonomisk situasjon for Helse Møre og Romsdal HF. Dessuten skal dagens sykehus i Molde og Kristiansund om få år fysisk og organisatorisk samlokaliseres som SNR på Hjelset. Det vurderes derfor som uhensiktsmessig å bemanne vesentlig opp på dette tidspunkt. Tiltak 3 er under arbeid, men vil ikke avhjelpe den akutte situasjonen med brudd på vernebestemmelsene på dette tidspunkt.
Når det gjelder bedømmelse av forsvarlighet ved overgang til hjemmevakt i deler av døgnet (tiltak 2), gjøres følgende vurderinger:

• Hjemmevakt er generelt en vanlig vaktordning for overleger på små og mellomstore norske sykehus. Dette gjelder også akuttfag som indremedisin, bløtkirurgi, pediatri inkludert nyfødtmedisin og gynekologi i tillegg til anestesiologi. Dekking av forsvarlighetskrav baserer seg på at spesialister i ulike fag er tilgjengelige i vaktordning 24/7.
• Hjemmevakt deler av døgnet betyr ikke at vaktordningen er avviklet. Kompetansen er alltid tilgjengelig, men ved varsel til hjemmevakt tar det lenger tid før vakthavende er på plass. Ved pågående behov f.eks. på intensivavdeling, akuttmottak eller operasjonsstue skal legen selvsagt være tilstede så lenge kompetansebehovet foreligger.
• Den avdelingen som pasienten er innlagt ved har hovedansvar for pasienten. Det gjelder også når underordnet lege ikke har nok kompetanse til å løse et medisinsk problem. Da varsler man videre i egen vaktlinje. Det er ikke vanlig at vakthavende anestesilege er generell bakvakt for hele sykehuset. Slik er det heller ikke i Helse Møre og Romsdal HF.
• Dårlige nyfødte og haste-/katastrofekeisersnitt er blant de situasjonene med høyest risiko ved lang utrykningstid.

Helsemyndighetene krever døgnvakt 24/7 for relevante spesialister som basis for vaktordning ved norske sjukehus som har akuttfunksjoner, f. eks. fødeavdeling. Vaktordningen kan være basert på hjemmevakt deler av døgnet. Statens helsetilsyn krever ikke tilstedevakt for at vaktordningen ved denne type enheter skal være forsvarlig. Tilgjengelighet og utrykningstid er regulert i forløp/prosedyrer, nasjonale retningslinjer, veiledere og arbeidsavtaler.
Haste-/katastrofekeisersnitt og akutt dårlige nyfødte oppfattes, som nevnt over, som dimensjonerende hendelser for akuttberedskapen ved sykehusene i regionen. Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud» angir at katastrofekeisersnitt bør kunne gjennomføres innen 15 minutter etter at varsel er sendt ut. Dette er førende for de praktiske ordningene og revisjon av de aktuelle prosedyrer som vil følge av vaktordningen.
«Norsk Standard for anestesi», som har status som nasjonal anbefaling for anestesiologisk virksomhet, legges også til grunn i sykehusene i Helse Midt-Norge.
Sykehus med tilsvarende størrelse og sammenlignbar oppgaveportefølje som Kristiansund har tilsvarende vaktordninger, f. eks Voss, Volda, Harstad, Sandnessjøen, Mo i Rana, Hammerfest m.fl. Klinikk for akuttberedskap i Helse Møre og Romsdal HF har erfaring med tilsvarende ordning ved Volda sykehus. En har ikke registrert avvik knyttet til manglende tilgjengelighet av anestesilege.
Den nye vaktordningen vil, som angitt over, bli innført slik at anbefalinger i «Norsk standard for anestesi», i Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud» samt relevante tariffbestemmelser blir ivaretatt. Forløp og prosedyrer som regulerer akuttrespons ved Kristiansund sykehus ved ulike situasjoner, herunder katastrofekeisersnitt, vil bli revidert før overgangen til ny vaktordning. Det understrekes at vaktordningen ikke er fjernet, men omgjort til hjemmevakt i deler av døgnet. For øvrig vil ledelsen ved klinikken følge overgangen nøye.
Når det gjelder situasjonen i 2014/2015 som utløste tilstedevakt hele døgnet, er det gjort endringer og en ser utviklingstrekk som gjør at dette ikke er direkte sammenlignbart med dagens situasjon. Den viktigste endringen er at etter at bløtdelskirurgien ble flyttet til Molde sykehus blir betydelig færre traumer mottatt ved Kristiansund sykehus. Dessuten ser man en tydelig fallende tendens når det gjelder inneliggende respiratorpasienter. Antall fødsler følger den nasjonale nedgangen og utviklingen i andelen keisersnitt er også nedadgående.
På denne bakgrunn vurderer ledelsen ved Helse Møre og Romsdal HF og Helse Midt-Norge RHF at overgang til hjemmevakt i deler av døgnet for anestesilegene ved Kristiansund sykehus sikrer forsvarlig akuttberedskap for befolkningen i ansvarsområdet.