Kjersti Toppe (Sp): Vil helseministeren sikre at avvikling eller reduksjon av innsatsstyrt finansiering i fødselsomsorgen blir ett av tiltakene som skal vurderes i gjennomgangen av arbeidsforholdene i kvinneklinikkene?
Begrunnelse
I begynnelsen av september kunngjorde helseministeren at han vil be Helsedirektoratet sette ned en arbeidsgruppe som skal gå gjennom arbeidsforholdene i kvinneklinikkene.
Kunngjøringen kom i kjølvannet av en spørreundersøkelse fra Jordmorforeningen, som viste at 200 jordmødre ved de største kvinneklinikkene vurderer å slutte på grunn av høyt arbeidspress. Tillitsvalgte fra foreningen varsler om et økt antall avvik fordi få jordmødre må håndtere mange og forholdsvis risikofylte fødsler (VG, 15. august 2019).
Tilstrekkelig bemanning ved fødeavdelingene og kvinneklinikkene spiller en vesentlig rolle for å sikre at fødselsomsorgen holder høy kvalitet. Helsedirektoratets kvalitetskrav for fødselsomsorgen fastslår at bemanningen må være «tilstrekkelig til å ivareta forsvarlig overvåking og behandling samt etterkomme den faglige anbefalingen om tilstedeværende jordmor i aktiv fase av fødselen» («Et trygt fødetilbud: Kvalitetskrav til fødselsomsorgen», Helsedirektoratet 2010).
En viktig årsak til den lave bemanningen er stykkprisfinansieringen av sykehusene (innsatsstyrt finansiering), hvor hvert inngrep utløser en gitt takst. I denne modellen utløses det midler hvis man behandler komplikasjoner ved fødsler, mens høyere bemanning i utgangspunktet er en ren utgiftspost. Dermed blir det mer lønnsomt for sykehusene å behandle komplikasjoner etter at de har oppstått, enn å forebygge komplikasjonene ved å ha nok jordmødre i beredskap.
Under dagens regjering har andelen av innsatsstyrt finansiering blitt økt fra 40 til 50 prosent av helseforetakenes inntekter. I 2018 vedtok Stortinget å redusere andelen innsatsstyrt finansiering tilbake til 40 prosent (Dokument 8:49 S (2017-2018), Innst. 111 S (2017-2018), Vedtak 473). Dette vedtaket har regjeringen latt være å etterkomme. Det betyr at regjeringen støtter en modell hvor sykehusene straffes økonomisk for å ha god jordmorberedskap og jobbe forebyggende mot fødselskomplikasjoner.
Tilstrekkelig bemanning ved kvinneklinikkene er grunnleggende viktig – både for å sikre forsvarlige arbeidsforhold for fagfolk som gjør en uvurderlig jobb for fellesskapet, og for å sikre at fødetilbudet holder høy kvalitet. Spørsmålsstilleren håper derfor at statsråden ikke vil la en ideologisk tro på markedsmekanismer og økonomiske insentiver i helsevesenet, stå i veien for at fornuftige tiltak blir vurdert i det kommende arbeidet.