Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Dokument nr. 15:2315 (2018-2019)
Innlevert: 22.09.2019
Sendt: 23.09.2019
Besvart: 01.10.2019 av statsminister Erna Solberg

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Norge sies å ha et verdiskapingspotensial innen flytende havvind på 117 mrd. kroner og en sysselsettingseffekt på 128 tusen årsverk over en 30-års periode. Det understrekes at dette avhenger av et aktivt hjemmemarked, at man er tidlig ut, en tydelig visjon fra myndighetene som bidrar til forutsigbarhet for norske aktører og tilpassede virkemidler.
Hva vil regjeringen aktivt gjøre for å sikre at Norge skal få en ledende posisjon i et kommersialisert marked for flytende havvind?

Begrunnelse

Menons rapport om verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind viser at Norge har et verdiskapingspotensiale på 117 mrd. kroner og en sysselsettingseffekt på 128 tusen årsverk over en 30-års periode. Menon understreker at dette avhenger av et aktivt hjemmemarked, at man er tidlig ut, en tydelig visjon fra myndighetene som bidrar til forutsigbarhet for norske aktører og tilpassede virkemidler.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Vindkraft til havs, både bunnfast og flytende, vil kunne bli en viktig fornybar ressurs for verden, men også grunnlag for næringsutvikling og energi i Norge. 17. september hadde jeg gleden av å lede et norsk toppmøte om vindkraft til havs i Bergen. Ledere fra en rekke norske selskaper kunne fortelle om stor aktivitet og interesse for flytende vindkraft, der mange understreket betydningen av aktive tiltak fra myndighetenes side.
Jeg er kjent med at konsulentselskapet Menon har utarbeidet en rapport om utviklingen av en norskbasert industri innen flytende vindkraft, som representanten viser til. Rapporten omtaler muligheter og fremtidsperspektiver for havbasert vindkraft, og mulige tiltak. Den peker bla på at et stort mulig markedspotensial for norsk leverandørindustri for flytende havvind internasjonalt. I en av rapportens oversikter fremgår det også at det norske prosjektet Hywind Tampen er det klart største pågående prosjektet for flytende havvind i verden.
Rapporten representanten viser til peker også på noen utfordringer. I en vurdering av om det er samfunnsøkonomisk grunnlag for å støtte en utbygging på norsk sokkel, har Menon tatt utgangspunkt i en subsidiert utbygging av to flytende havvindparker tilknyttet det norske og nordiske kraftsystemet. Med de forutsetninger konsulentselskapet selv legger til grunn, er det i rapporten anslått et støttebehov på 36 mrd. kroner.
Arbeidsplasser knyttet til vindkraft til havs vil være viktige kompetansearbeidsplasser for havnasjonen Norge, og jeg har forventninger til utviklingen på dette området. Vi har i dag et virkemiddelapparat som er fleksibelt, og som kan bidra til å løfte fram de teknologiene og næringene som vil gi oss inntekter i fremtiden.
Enova har nylig gitt tilsagn om støtte på 2,3 mrd. kroner til Equinors planer om Hywind Tampen. Dette prosjektet kan bli det største flytende vindkraftverket i verden. Også NOx-fondet har betydelige midler tilgjengelig for havvind.
Equinors erfaring og kompetanse innenfor vindkraft til havs har også medført at selskapet og samarbeidspartnere av brittiske myndigheter er tildelt kontrakter for å utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen. Dette blir verdens største bunnfaste havvindutbygging.
Regjeringen har foreslått å åpne to områder for fornybar energiproduksjon til havs, og bedt om innspill på et tredje område i en høring som avsluttes 1. november. Vi har samtidig sendt på høring et forslag til forskrift til havenergilova. Slik legger vi til rette for fremtidige prosjekter i norske havområder. Regjeringen vil arbeide videre med å legge til rette for en norskbasert næring for havvind. Jeg mener allerede iverksatte tiltak viser at norske myndigheter både bidrar, og har et virkemiddelapparat som kan håndtere store prosjekter.