Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2340 (2018-2019)
Innlevert: 26.09.2019
Sendt: 27.09.2019
Besvart: 04.10.2019 av samferdselsminister Jon Georg Dale

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Departementet har gitt Statens Vegvesen i oppdrag å redusere kostnadene i prosjektet E6 Åsen – Mære gjennom Levanger kommune. Den 19.09.2019 ble en ny veitrase gjennom Skogn, som betyr sterk nedbygging av matjord, lagt fram for kommunen. Dette har resultert i undring, bekymring og vrede lokalt. Stortinget har gitt klar beskjed om at vern av matjord skal prioriteres høyt.
Hvorfor ser vi gang på gang veisaker der nedbygging av god matjord utgjør SVV sine alternativ og hva vil statsråden gjøre for at dette ikke skal skje?

Begrunnelse

Et stadig tilbakevendende spørsmål er kostnader, kravet om å få kostnadene ned i prosjektene. Samtidig øker departementets politiske ledelse kravet til standard - i stor grad til firefelts motorveier og 110 kilometer i timen på mange Europaveg-strekninger.
Disse kravene, eller bestillingene fra departementet, øker selvsagt kostnadene enormt, samtidig som utbyggingene skaper større konflikter, ikke minst i forhold til nedbygging av dyrka mark, ofte god matjord.
Når departementet krever billigere løsninger og utredninger av flere alternativer, havner planleggernes tusjstreker ofte over dyrka mark. Det er lettest sånn. Det er ofte det enkleste og rimeligste alternativ. Ikke er det tunnelbehov der og ikke er det bebyggelse der. Statsråden må vite at nedbygging av matjord er følgene av sin bestilling.
Vi har altså på nytt sett dette i Levanger - og vi har sett dette i Lier - der SVV nå også har et nytt alternativ for E134 over Norges kanskje beste matjord.
Samtidig kommer rapport etter rapport - fra FNs naturpanel, fra FAO - og en rekke andre, samt nedfelling i FNs bærekraftsmål at dyrka mark nå MÅ vernes strengere. Stortinget har i flere ganger sluttet seg til dette.
Da viser så omfattende nedbygging som vi er vitne til i flere norske samferdselsprosjekter at det er utrolig langt mellom liv og lære, mellom festtaler og praksis.
Det er mange som spør seg om statsråden og departementets ledelse bør revurdere sine krav til kurver (les: hastighet) og bredde (les: firefelts motorvei) der så verdifulle arealer, ikke minst av matjord, bygges ned. Jeg vil gjerne at statsråden også er innom disse vurderingene i sitt svar.

Jon Georg Dale (FrP)

Svar

Jon Georg Dale: Planlegging av nye veganlegg skjer med heimel i plan- og bygningslova og tekniske krav ifrå gjeldande vegnormalar, og skal følge opp måla i Nasjonal Transportplan. Kommunane er i utgangspunktet planmynde, med eit sjølvstendig ansvar for å gjere heilskaplege vurderingar av konsekvensar for miljø og samfunn. Dette inneber avveiing av mange ulike samfunnsinteresser, herunder både jordvern og kostnader, opp mot fordelane prosjekta gjev for storsamfunnet.
For at avveiinga skal kunne gjerast på eit best mogleg grunnlag, nyttast standardisert og anerkjent metodikk for utgreiing og verdsetting. For nokre prosjekt vert fordelane ved bygging på dyrka mark større ulempene.
For å redusere nedbygging av dyrka mark samarbeider samferdsleetatane godt med miljøforvaltinga. Det er dei siste åra planlagt og gjennomført fleire prosjekt for å teste ut ulike tiltak som kan redusere nettotap av dyrka mark, som nydyrking og reetablering av dyrka mark. Slike tiltak kan, dersom dei viser seg å vere rekningssvarande, bidra til å redusere framtidige prosjekt sine negative konsekvensar for dyrka mark og andre miljøinteresser.
Når det gjeld E6 Åsen – Steinkjer har Statens vegvesen fremma forslag til kommunedelplan for prosjektet. Prosjektet går gjennom kommunane Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer i Trøndelag. Vedtatt konsept inneber at E6 skal utviklast til tofelts veg med midtdelar og forbikjøringsfelt og fartsgrense 90 km/t.
Steinkjer kommune har vedtatt ei løysing ved Sparbu som er vurdert å vere meir kostbar enn det Vegvesenet har foreslått. Løysinga til kommunen er vurdert å vere dårlegare trafikalt med trafikk gjennom tettstaden og utfordrande kryssing av jernbane. Kommunen si løysing er om lag 450 millionar kronar dyrare enn vegvesenet sitt forslag, men legg beslag på om lag 60 dekar mindre dyrka mark enn foreslått av Vegvesenet. SVV har ikkje fremmet innsigelse til kommunen sitt planvedtak, men har vurdert denne delstrekningen for optimalisering i NTP-oppdrag 1. Eg har merket meg innspela sendt departementet i samanheng med NTP og tar desse med i departementet sitt vidare NTP-arbeid.
Eg minner for øvrig om at nedbygginga av dyrkamark har vore gradvis redusert under denne regjeringa. Nedbygginga er monaleg redusert samanligna med når SV sist satt i regjering. Dette viser at vi tek ansvaret for matjorda på alvor.