Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2343 (2018-2019)
Innlevert: 27.09.2019
Sendt: 27.09.2019
Besvart: 04.10.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hva er årsaken til at Norge ikke har gått aktivt ut mot Storbritannias planer om å la understell og fundamenter fra utrangerte oljeplattformer bli stående i havet, og hva gjør regjeringen for å sikre gjenbruk og forsvarlig avfallshåndtering fra utrangerte oljeplattformer i Nordsjøen generelt, og på Brentfeltet i spesielt?

Begrunnelse

E24 hadde 6. september en artikkel om at Storbritannia planlegger å la ett stålunderstell og tre betongfundament fra Brentfeltet, 185 kilometer nordøst for Skottland, fra de fire riggene Alpha, Bravo, Charlie og Delta, bli stående.
I de tre fundamentene skal det være 11.000 tonn råolje og miljøgifter. Over tid vil fundamentene brytes ned og dette vil føre til store utslipp som kan være til skade for økosystemene og fiskebestandene i Nordsjøen. At disse fundamentene blir stående stå innebærer også at man ikke sikrer gjenbruk av materialene.
Mens Tyskland, Sverige, Belgia, Nederland og Luxembourg har gått aktivt ut med dette sier departementet, i følge E24 følgende:

«Dette er en sak som behandles av britiske myndigheter. OED er i dialog med britiske myndigheter om saken.»

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Det er britiske myndigheter som beslutter hvordan innretninger på felt på britisk kontinentalsokkelet skal disponeres. På norsk kontinentalsokkel er det på tilsvarende måte norske myndigheter som beslutter disponeringsløsningen for det enkelte felt.
Både Storbritannia og Norge har gjennom OSPAR-konvensjonen forpliktet seg til ikke å dumpe eller etterlate utrangerte offshoreinnretninger til havs. I henhold til konvensjonen kan det på visse vilkår gjøres unntak fra denne forpliktelsen; blant annet når det gjelder understellet på stålinnretninger og betonginnretninger. Slike understell kan etter en samlet vurdering av risiko, miljøhensyn, tilgang på teknologi, samfunnsmessige hensyn og kostnader tillates etterlatt av nasjonalstatens kompetente myndigheter. Hovedregelen er i UK som i Norge at innretninger for petroleumsvirksomhet som ikke lenger anvendes, skal fjernes.
Shell og ExxonMobil er rettighetshavere på Brent-feltet, Shell er operatør. En av plattformene på feltet har stålunderstell som er festet på betongbaser under havbunnen, og tre av plattformene har betongunderstell. Selskapene har etter mer enn 10 års arbeid og analyser av mulige disponeringsløsninger, der også offentlige høringer har vært gjennomført i flere omganger, anbefalt å etterlate stålunderstellet på den ene innretningen og betongunderstellet på de tre andre innretningene på feltet. Topsiden på alle innretningene fjernes og tas til land for opphugging.
Før britiske myndigheter tillater at deler av en innretning kan etterlates under unntaksordningen i OSPAR-konvensjonen, skal øvrige OSPAR-land konsulteres. Denne prosessen pågår nå. Ut fra det faktagrunnlaget som er forelagt oss, har vi funnet å kunne støtte britenes anbefaling.
Disponeringssaker på norsk sokkel, herunder sikkerhets- og miljømessige aspekter, vil også fremover bli utredet og behandlet i henhold til gjeldende petroleumslovgivning og Norges forpliktelser under OSPAR-konvensjonen. Beslutninger vil bli fattet på bakgrunn av de faktiske forhold knyttet til den enkelte sak.