Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2352 (2018-2019)
Innlevert: 28.09.2019
Sendt: 30.09.2019
Rette vedkommende: Utenriksministeren
Besvart: 07.10.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Utenriksdepartementet har vist til en diagnose stilt av ICRC/WHO – begge instanser avviser å ha stilt en slik diagnose.
Hvem stilte denne diagnosen og formidlet den til UD, hva var det medisinske grunnlaget for diagnosen, og stemmer det at en ny, eventuelt flere, diagnoser er stilt under oppholdet i AL Hol-leiren og av hvem, når og hvordan det ble gjort?

Begrunnelse

Viser til manglende svar på spørsmål knyttet til om UD presset på for at en norsk kvinne i Al-Hol-leiren i Syria skulle la sin syke gutt på 4 år få en operasjon, og ber om ytterligere svar.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Utenriksdepartementet gir konsulær bistand innenfor de rammene som følger av utenrikstjenesteloven og Meld. St. 12 (2010-2011) Bistand til nordmenn i utlandet. Anmodninger om konsulær bistand fra norske borgere i Al-Hol vurderes i hvert enkelt tilfelle i tråd med disse rammene. Saker som gjelder mindreårige norske borgere som lever under vanskelige forhold i leirene i Syria har vært, og fortsetter å være, høyt prioritert. På anmodning fra den omtalte moren er det nedlagt et betydelig arbeid fra utenrikstjenestens side for at lokale helsetilbydere legger til rette for helsebistand til hennes sønn.
Utenrikstjenesten har aldri stilt en diagnose, og har heller aldri bedt om en konkret behandling. Det har vi ingen forutsetninger for å gjøre. Det er medisinsk personell på bakken som foretar medisinske vurderinger og eventuelt gir tilbud om behandling. Utenrikstjenesten har heller ikke mottatt detaljerte helsejournaler fra medisinsk personell på bakken, ettersom helsetilbydere i leiren ikke deler detaljert helseinformasjon med norske myndigheter.
Korrespondanse mellom utenrikstjenesten og det syke barnets mor er av andre gjort kjent i media. Det gjelder også journaler og brev til kvinnens advokat. Av denne korrespondansen fremkommer det at ulike helsetilbydere har undersøkt gutten, og at de medisinskfaglige vurderingene og diagnosene som er stilt er forskjellige. Utenrikstjenesten har kun oppfordret mor til å følge råd fra lokalt medisinsk personell slik at gutten kunne undersøkes nærmere og motta medisinsk behandling.
Som redegjort for i svaret datert 25. september avhenger konsulær bistand til mindreårige av at foreldre med foreldreansvar samtykker. Så langt har mor avslått de tilbudene om helsehjelp for sønnen som har blitt formidlet henne av utenrikstjenesten. Utenrikstjenesten kan ikke pålegge behandling av barnet.
Lokale helsetilbydere jobber under svært krevende vilkår i al-Hol. Den humanitære situasjonen er alvorlig, og situasjonen i anneksene er spent, preget av stor frustrasjon og en sterkt radikalisert befolkning. Av hensyn til de involvertes sikkerhet og lovpålagt taushetsplikt kan vi ikke gi ytterligere detaljer i denne saken.