Svar
Ola Elvestuen: Spørsmålene nr.12 og 13 ble besvart samlet. Begge spørsmål fra samme representant.
De ulike miljøsertifiseringene ISO 14001, Miljøfyrtårn og EMAS har til felles at de er verktøy for å vurdere en bedrifts miljøkonsekvenser i forhold til omgivelsene. Miljøfyrtårn er et nasjonalt system, EMAS er et europeisk system og ISO 14001 er en global standard.
De ulike ordningene stiller ulike krav. Miljøfyrtårn har for eksempel utviklet kriterier for ulike bransjer, mens det i EMAS og ISO 14001 ikke er slike bransjespesifikke krav for å bli sertifisert.
Det er krav til tredjepartssertifisering for alle disse ordningene, og det er flere aktører som sertifiserer, både private og offentlige. Disse kan også sertifisere utenlandske bedrifter. En virksomhet kan også ha flere sertifiseringer. Miljøfyrtårn har søkbart register over sine virksomheter på sine nettsider. Det er Brønnøysundregisteret som drifter registeret over EMAS-sertifiserte virksomheter. For ISO 14001-sertifiseringen vil det være den enkelte sertifiserer som har oversikt over de virksomhetene aktøren har sertifisert. Det finnes således ikke noe felles, offentlig register over alle de ulike sertifiseringsordningene.
Det er også slik at ISO 14001 og Miljøfyrtårn er lokasjonsbasert, det vil si at for eksempel alle administrasjonsbygg, barnehager, skoler og sykehjem i en kommune gjennomfører en egen, selvstendig sertifiseringsprosess. Det betyr at Miljødirektoratets kontorer i Trondheim og i Oslo er blitt sertifisert hver for seg. Hvert enkelt Nav-kontor i en kommune vil også kunne sertifisere seg, uavhengig av om dette er gjort for NAV sentralt.
På Miljøfyrtårns nettsider kan en som nevnt finne en oversikt over hvilke virksomheter som er sertifisert i denne ordningen. Når det gjelder kommuner er det i dag over 300 kommuner som har fattet politisk vedtak om å tilrettelegge for Miljøfyrtårnsertifisering i sin kommune. Vedlagte oversikt viser hvilke virksomheter i disse kommunene som er Miljøfyrtårnsertifiserte, 1193 i tallet.
Av fylkeskommunene står Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal, Oppland, Rogaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Trøndelag, Vest-Agder, Vestfold og Østfold fylkeskommuner som sertifisert gjennom Miljøfyrtårn. Som nevnt er ordningen lokasjonsbasert, slik at dette vil gjelde fylkeskommunene som administrasjonssenter, og ikke som et geografisk område. Vedlagte oversikt viser de 253 fylkeskommunale virksomhetene i ordningen.
Den vedlagte oversikten viser også de 485 statlige virksomhetene der lokasjoner er sertifisert som Miljøfyrtårn.
Departementene begynte arbeidet med miljøsertifisering i 2010, og i 2018 overtok Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ansvaret for på vegne av alle departementene, slik at det nå jobbes likt med miljøledelse i hele departementsfellesskapet og departementene samregistreres i EMAS-registeret, som driftes av Brønnøysundregisteret. Per dags dato er Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet sertifisert etter EMAS-ordningen. De gjenværende departementene forventes å oppnå EMAS-godkjenninger i løpet av de kommende årene i forbindelse med resertifisering, som skjer hvert tredje år. DSS er også sertifisert i denne ordningen. Det er ingen andre offentlige etater eller virksomheter som er EMAS-sertifisert.
Jeg er enig med representant Haltbrekken i at miljøsertifisering er et viktig tiltak for å redusere miljøbelastning, samtidig som det er viktig å jobbe med å redusere miljøbelastningen på flere måter. Jeg viser for eksempel til at alle offentlige virksomheter skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til redusert miljøbelastning og fremmer klimavennlige løsninger. Regjeringen vil også legge fram en handlingsplan for å øke klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon.