Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til helseministeren

Dokument nr. 15:14 (2019-2020)
Innlevert: 03.10.2019
Sendt: 03.10.2019
Besvart: 14.10.2019 av helseminister Bent Høie

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Kan statsråden forsikre om at det i dag ikke utføres kjønnsnormaliserende, ikke-medisinsk begrunnede, kosmetiske inngrep på barn før barnet selv er i stand til å samtykke?

Begrunnelse

Hvert år fødes 12-15 barn i Norge med uklare kjønnskarakteristika av ulik karakter. Ved fødsel er det gjerne de fysiske kjønnskarakteristika som fanger oppmerksomheten, mens barnets egen kjønnsidentitet og kjønnsforståelse først begynner å komme tydelig frem etterhvert som barnets personlige egenart og identitet trer frem. Kosmetiske inngrep som ikke er medisinsk begrunnet kan ha store konsekvenser for den enkelte. Spesielt alvorlig er det når det handler om barn som ikke selv er i stand til å gi sitt samtykke.
Internasjonalt kritiseres Norge for ikke å ha en lovgivning som forbyr denne formen for «normaliserende» inngrep. Dette var blant annet tema da regjeringen var vertskap for IDAHOT+ Forum tidligere i år, hvor ILGA (International lesbian, gay, bisexual, trans and intersex association) presenterte sin årlige rangering av europeiske lands innsats på LHBTI-området.
Det er denne representantens klare oppfatting at inngrep uten samtykke som påvirker den kroppslige kjønnsutviklingen bør være klart begrenset til å eksempelvis handle om å berge liv.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ingen barn skal utsettes for unødvendige medisinske inngrep. Barn født med uklare kjønnskarakteristika bør i størst mulig grad delta i avgjørelser om sin egen kropp og kjønnsidentitet. Så langt det er forsvarlig bør kirurgi og annen medisinsk behandling ventes med til barnet er gammelt nok til selv å delta i avgjørelsen. Det er barnets perspektiv som er viktigst.
På nåværende tidspunkt mener jeg at det ikke er grunnlag for å særregulere gjennom lov behandling av personer med interkjønn. Hva slags behandling som er nødvendig i det enkelte tilfellet kan være en vanskelig medisinsk og etisk vurdering. Det er viktig at internasjonale retningslinjer og prosedyrer følges nøye opp av den flerregionale tjenesten, slik at barna sikres et faglig godt behandlingstilbud i samsvar med menneskerettighetene. Videre er det avgjørende med grundig involvering av, og dialog med, barnets foreldre/pårørende.
Ifølge Helse Sør-Øst og Helse Vest er praksis hos den flerregionale behandlingstjenesten å la barnet selv delta i avgjørelsen når det er aktuelt med kirurgi på psykososial indikasjon, dvs. inngrep som ikke er medisinsk nødvendig å gjennomføre tidlig i livet. Slike inngrep vil ikke være et tema før barnet selv kan ta stilling til spørsmålet og konsekvensene av inngrepet.
Tjenesten opplyser at barnet blir gitt alderstilpasset informasjon gjennom hele oppfølgingsløpet. De er godt kjent med debatten om kjønnsmangfold og anerkjenner at personer kan oppleve andre kjønnsidentiteter enn jente/gutt og kvinne/mann. Den flerregionale behandlingstjenesten viser til at noen er født med et kjønn som ikke diskuteres før ungdomsårene, når de kan delta i beslutninger om egen kropp. Andre interkjønndiagnoser kan kreve akutt og livreddende behandling ved fødsel. Tjenesten understreker at barnets beste alltid er det viktigste.