Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:34 (2019-2020)
Innlevert: 06.10.2019
Sendt: 07.10.2019
Besvart: 10.10.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er statsråden enig med Norsk Industri i at Norden trenger et overskudd av kraft for å være attraktiv for industrien og at det slik det ser ut i dag er ingen oppside å bygge flere kabler?

Begrunnelse

I Bloomberg-artikkelen vises det videre til at nordiske kraftpriser det siste tiåret har vært 21 pst. lavere enn i Storbritannia og 7 pst. lavere enn i Tyskland, men at kostnadene for strøm i Norden vil begynne å øke mot kontinentale nivåer når nye utenlandsforbindelser åpnes i 2021 ifølge bransjeselskapet Wattsight AS. Eventuelle nye kabler vil forsterke dette ytterligere.

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Regjeringen er opptatt av at vannkraften fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. Det følger av Granavolden-plattformen at regjeringen vil sikre at norsk industri kan dra nytte av våre fornybare ressurser.
Perspektivene for den norske kraftbalansen tilsier at det vil være et overskudd på kraft i Norden i mange år fremover. Det bygges nå ut mer fornybar kraft enn på lenge. Som det antydes i spørsmålet, kommer dette industrien til gode.
Vi har handlet kraft med utlandet siden 1960-tallet. Dette har gitt store fordeler for både norske kraftforbrukere og -produsenter. Overføringsforbindelsene til utlandet har styrket forsyningssikkerheten og generert betydelige handelsinntekter. Omstillingen av kraftmarkedene i landene rundt oss tyder på at behovet for fleksibilitet vil vokse i takt med en økende andel klimavennlig og uregulerbar kraftproduksjon. Dette kan øke verdien av handel med vår regulerbare vannkraft.
For å eie og drive utenlandsforbindelser for strøm fra Norge, stilles det krav om anleggskonsesjon og utenlandskonsesjon etter energiloven. I konsesjonsbehandlingen tar energimyndighetene stilling til konkrete prosjekter, og de samlede nyttevirkningene avveies mot de samlede kostnadene for samfunnet. Kun prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan tildeles konsesjon.