Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:53 (2019-2020)
Innlevert: 09.10.2019
Sendt: 10.10.2019
Besvart: 17.10.2019 av finansminister Siv Jensen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hva er statsrådens argumenter for at skatteforvaltningsloven § 10-1 og § 10-2 ikke kan tas inn i skattebetalingsloven for å gi skatteoppkreverne samme lovmessige grunnlag i kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi?

Begrunnelse

Overføring av skatteoppkrevinga fra kommunene til Skatteetaten har vært foreslått flere ganger tidligere, seinest i 2015. De fleste av høringsinstansene som har oppgavene i dag var negative til forslaget. Regjeringas hovedargument for å overføre skatteoppkrevinga fra kommunene til staten ved Skatteetaten (de tidligere ligningskontora) er at dette er avgjørende for bedre å kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart økonomi.
Skatteoppkreveren i kommunene har ansvar for skatt og arbeidsgjveravgift, og det er arbeidsgiverkontrollen som regjeringa argumenterer med er svært viktig i arbeidet mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.
Skatteetaten har sitt lovgrunnlag i lov om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) hvor det i Kapittel 10 Kontroll framgår i § 10-1. Kontrollopplysninger fra skattepliktige mv. og § 10-2. Kontrollopplysninger fra tredjepart hva som er hjemmelsgrunnlaget for Skatteetatens kontroller.
Skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll er hjemlet i skattebetalingsloven. Denne loven gir ikke de kommunale skatteoppkreverne hjemmel for slik kontroll. De kommunale skatteoppkrevernes kontrollører har i årevis bedt om å få lik lovhjemmel som sine kollegaer i Skatteetaten for å gjøre en bedre jobb. Dette har Finansdepartementet tviholdt på at skal være forbeholdt Skatteetaten.

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Jeg vil påpeke at hovedproblemet med arbeidsgiverkontrollen i dag er at delt kommunalt og statlig ansvar gir et fragmentert kontrollansvar. Videre er det mange kommuner som prioriterer arbeidsgiverkontrollen for lavt. Ved overføring av arbeidsgiverkontrollen til Skatteetaten vil arbeidsgiverkontrollen kunne samordnes med kontrollene til Skatteetaten. Dette vil gi bedre og mer effektive kontroller, og større og mer kompetente kontrollmiljøer som vil gjøre det lettere å arbeide helhetlig med kontroll av bedrifter og enkeltpersoner. Én etat, som ser på alle de økonomiske forholdene i en virksomhet, vil bedre kunne avdekke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.
Det er egne bestemmelser om innhenting av kontrollopplysninger i skattebetalingsloven. Disse bestemmelsene gir skatteoppkreveren en vidtgående adgang til å innhente kontrollopplysninger. Det følger bl.a. av skattebetalingsloven § 5-13 at skatteoppkreveren ved bokettersyn kan kreve at arbeidsgiver fremlegger de dokumenter som kan ha betydning for kontrollen. Etter skattebetalingsloven § 5-14 kan skatteoppkrever innhente enkelte nærmere angitte opplysninger fra tredjeparter, herunder fra banker, finansinstitusjoner, verdipapirforetak, pensjonskasser, enhver som utfører eller har utført arbeid eller oppdrag for arbeidsgiveren og fra næringsdrivende.
Ved overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten er det foreslått å legge ansvaret for arbeidsgiverkontrollen til skattekontoret. Det er ikke foreslått endringer i bestemmelsene utover dette. Lovgrunnlaget for arbeidsgiverkontrollen vil således fortsatt være skattebetalingsloven.
Skatteforvaltningslovens bestemmelser om innhenting av kontrollopplysninger gjelder ved fastsetting av skatt. Behovet for kontrollhjemler på fastsettingsstadiet og i tilknytning til arbeidsgiverkontrollen kan være forskjellig, og det er ikke gitt at de opplysningsplikter som gjelder ved fastsettingen av krav, vil passe ved utøvelsen av arbeidsgiverkontroll. Om det skulle være behov for utvidede kontrollhjemler ved utførelsen av arbeidsgiverkontrollen, må dette derfor undergis en særskilt vurdering.
Endrede hjemler fører uansett ikke til en samordning av kommunale skatteoppkreveres kontrollvirksomhet og Skatteetatens kontrollvirksomhet. En slik samordning er avgjørende for bedre å kunne bekjempe arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Arbeidsgiverkontrollen kan ikke vurderes isolert innenfor egne kommunegrenser, men må sees i nær sammenheng med Skatteetatens kontroller og på tvers av kommunegrensene.