Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:54 (2019-2020)
Innlevert: 09.10.2019
Sendt: 10.10.2019
Besvart: 18.10.2019 av helseminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva gjør regjeringen for å bedre oppfølgingen av tannhelsen til hjemmeboende med hjemmesykepleie, hvordan sørger statsråden for rutiner der disse eldre blir informert om sine rettigheter, og hva vil statsråden gjøre for å styrke samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for denne gruppen?

Begrunnelse

Andelen hjemmeboende med hjemmesykepleie som blir undersøkt / behandlet av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har de siste årene gått ned og ikke opp. I følge regjeringens egne forslag til statsbudsjett var den i 2016 på 25 %, i 2017 23 % og i 2018 21 %.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Rett til gratis tannhelsehjelp fra fylkeskommunen for grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie er grundig belyst i Prop. 71 L (2016-2017) Endringer i helselovgivningen (overføring av det offentlige tannhelseansvaret, lovfesting av kompetansekrav m.m.). Her framgår det at for personer som mottar helsetjenester i hjemmet i form av sykepleie, er retten til tannhelsehjelp knyttet til at pasienten mottar de aktuelle tjenestene basert på et tildelingsvedtak. Rett til vederlagsfri tannbehandling er avgrenset til personer som mottar hjemmesykepleie minst en gang per uke, og tjenesten må ha vart sammenhengende i minst 3 måneder.
Statistikken som årlig utarbeides av SSB over andelen som mottar hjemmesykepleie og som har fått nødvendig tannhelsehjelp baseres på tall for alle som mottar hjemmesykepleie uavhengig av omfang. Den baserer seg også på de som mottar hjemmesykepleie sjeldnere enn 1 gang per uke, og de som mottar hjemmesykepleie kortere tid enn 3 måneder. Disse gruppene inngår dermed også i tallgrunnlaget SSB legger til grunn for utregning av andelen som får ivaretatt sine rettigheter.
Derfor innhentet SSB på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet nærmere IPLOS-data for å finne ut hvor mange personer som mottok hjemmesykepleie i 2017 av en varighet på minst 3 måneder og i et omfang av minst en gang per uke. Ifølge SSB omfattet dette 141 032 personer i 2017. Dette er 13 500 færre personer enn det som er angitt i SSBs publiserte KOSTRA-statistikk, som var 154 568 personer. Dette innebærer at reell andel som var under tilsyn av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten (hjemmeboende og institusjon), var 34 pst. og ikke 31 pst i 2017. Reell andel undersøkt/behandlet i 2017 var 25 pst. og ikke 23 pst (jfr. svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1736 av 27. juni 2018). Andelen som er "under tilsyn" er i SSB-statistikken høyere enn andelen undersøkte eller behandlet. Dette fordi flere som mottar hjemmesykepleie er vurdert av den fylkeskommunale tann-helsetjenesten til at det trolig ikke er behov for årlig undersøkelse. Helsedirektoratets nasjonale faglige råd Helsefremmende og forebyggende tiltak for voksne over 20 år anbefaler at intervallet mellom to undersøkelse bør være mellom 12 – 24 måneder. Det anbefales videre at personer med høy oral sykdomsrisiko kan ha behov for ekstra oppfølging.
I tillegg kan personer som har rett til gratis tannhelsetjenester fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten velge å fortsette hos sin private tannlege.
Samlet viser dette at det er behov for endringer i rapporteringen av tallmaterialet som ligger til grunn for statistikken. SSB har igangsatt et arbeid for bedre statistikk for feltet og endringer vil gjelde for 2019 rapporteringen. Dette vil gi et bedre grunnlag enn tidligere for oppfølging av tannhelsetjenesten til hjemmeboende med rett til gratis tannbehandling.
Når det gjelder samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten for denne gruppen er det helt avgjørende. De fleste fylkeskommuner har inngått samarbeidsavtale med kommunene i sitt fylke om ivaretagelsen av tannhelsen til beboere på sykehjem og til hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie. Avtalen er forankret i lovverket og definerer partenes ansvar og oppgavefordeling med formål å sikre brukerne en tilfredsstillende tannhelse. Dette omfatter blant annet systematisk opplæring av pleiepersonell og regelmessige møter mellom tannhelsetjenesten og kommunen.
Kommunenes særskilte ansvar i denne sammenheng framgår av Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter helse- og omsorgstjenesteloven og lov om sosiale tjenester mv. Av forskriften § 3 går det fram at kommunen skal utarbeide skriftlig nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. I opplistingen av hva dette innebærer inngår nødvendig tann-behandling og ivaretatt munnhygiene. Kommunen må også sikre at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten får opplysning om hvem som har rett til nødvendig tannhelsehjelp og at tannhelsetjenesten gis mulighet til å yte den tannhelsehjelpen beboerne har rett til og har behov for. I en undersøkelse som omhandlet tannhelsetilbudet til brukere av hjemmebaserte omsorgstjenester med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven opplyste fylkeskommunene at det største problemet med å ivareta ansvaret for regelmessig og oppsøkende tannhelsehjelp er manglende opplysninger fra kommunale pleie- og omsorgstjenester om hvilke personer som har fått tildelingsvedtak om hjemmesykepleie minst én gang per uke. Tannhelse-tjenesten er helt avheng av informasjon og samarbeid knyttet til disse gruppene.
Når det gjelder å informere gruppen om sine rettigheter gjøres dette bl.a. gjennom helsenorge.no under "Hvem betaler tannlegeregningen din?". Videre er det viktig å informere gruppen om rett til gratis tannhelsetjenester gjennom de kommunale helse- og omsorgs-tjenestene. Jeg viser til det pågående arbeidet med oppfølgingen av stortingsmeldingen Leve hele livet, der integrering av munn- og tannhelse i helsehjelpen til eldre er et viktig tema.
Jeg er ønsker å bedre oppfølgingen og styrke innsatsen rettet mot å sikre gode tannhelse-tjenester for denne gruppen. Jeg vil derfor utarbeide et rundskriv til alle landets kommuner og fylkeskommuner som skal bidra til at alle beboere på sykehjem og alle som er hjemme-boende og som har rett til nødvendig tannhelsehjelp får ivaretatt sine behov.
Jeg har også fulgt opp stortingets anmodningsvedtak om å starte arbeidet med å bygge opp tannpleierkompetanse i kommunene med to tiltak i statsbudsjettet for 2020. Det ene er å gjennomføre en kunnskapsoppsummering som omhandler tiltak enkelte fylkeskommuner og kommuner allerede har iverksatt. Det dreier seg særlig om forebyggende hjemmebesøk, samt erfaringer fra de andre nordiske landene. Det skal også utarbeides et forprosjekt om kommunal tannpleie.
Videre vil jeg nevne det pågående arbeidet med et standard kodeverk for diagnoser og behandling til bruk i elektronisk pasientjournal. Et slikt kodeverk er avgjørende for standardiserte data til kvalitetsutvikling og analyse i den offentlige tannhelsetjenesten.
Til slutt vil jeg nevne Granavoldenplattformen som stadfester at regjeringen vil gjennomføre en prøveordning der kommuner som selv ønsker det, kan overta ansvaret for tannhelsetjenesten. Ved en overføring av tannhelsetjenesten til kommunene vil tannhelsetjenesten og omsorgstjenestene være på samme forvaltningsnivå og samhandlingen om pasientene, tiltak mv. vil kunne bli bedre. En faglig og organisatorisk integrering av allmenntannhelsetjenester med den øvrige kommunale helse og omsorgstjenesten vil gi bedre muligheter til å ivareta det samlede tjenestebehovet, spesielt overfor dem med særskilte og store hjelpebehov.