Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:76 (2019-2020)
Innlevert: 11.10.2019
Sendt: 14.10.2019
Besvart: 23.10.2019 av helseminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Nøyaktig hvilke internasjonale og nasjonale ordninger er det helseministeren sikter til i Dokument nr. 15:2078 (2018-2019)?

Begrunnelse

I svar til spørsmål fra representanten Toppe (Dokument nr. 15:2078 (2018-2019) viser statsråden til at «rollen som avansert klinisk sykepleier, er vel utprøvd både nasjonalt og internasjonalt». Da er det nærliggende å tenke på ordninger med "nurse practioners". Det er i så fall denne type ordninger både NDMS og Bergen kommune påpeker i sine høringssvar til den nye masterutdanningen for sykepleiere som utfordrende. De viser til forskning som har vist resultater som fragmenterte helsetjenester, økt forbruk av helsetjenester med økte henvisningsrater mm. Det foreligger erfaringer med at slike tjenestetilbud fortrenger legetjenenester i rekrutteringssvake områder på bakgrunn av ressurshensyn. Dette vil i så fall kunne svekke befolkningens tilbud om legetjenester i distriktene og ikke minst kunne utfordre likeverdigheten i helsetjenestetilbudet. Vi ber på denne bakgrunn om informasjon om hva som menes med henvisningen til internasjonale erfaringer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De nye sykepleierne med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie vil kunne spille en viktig rolle i kommunale helse- og omsorgstjenester, både i selvstendig arbeid og som del av et team. Sykepleierne blir en verdifull ressurs og samarbeidspartner i å skape pasientens helse-tjeneste.
Sykepleierne skal kunne foreta selvstendige sykepleierfaglige avgjørelser. Det er ikke meningen at de skal fungere som leger, men derimot samarbeide med dem. Det vil være opp til den enkelte kommune hvilke oppgaver, ansvar og roller en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleier skal ha – selvfølgelige innenfor lovverkets rammer. Naturlige arbeidssteder vil være i hjemmesykepleien, på sykehjem og i primærhelseteam. Det vil si som en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstenestene.
Representanten Kjerkhol ber om informasjon om hva som menes med henvisningen til nasjonale og internasjonale erfaringer i mitt svar til Stortinget på spørsmål om utdanningen fra representanten Toppe.
En rekke kommuner i Norge har ansatt sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. I rapporten "Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Bakgrunnsdokument for Helsedirektoratets arbeid med masterutdanningen" (Rapport IS-2822) redegjøres det nærmere for eksempler på oppgaver, roller og funksjon for slike sykepleiere i Norge i dag.
Det er gjort en rekke evalueringsstudier internasjonalt av ulike typer tjenester utført av personell som på engelsk omtales som nurse practitioners (NP) eller advanced nurce practitioners (ANP). Særlig USA, hvor denne typen roller har lang tradisjon, utpeker seg, men også i Canada, Australia og England og enkelte andre steder som bl.a. i Nederland, Sverige og Finland er det gjennomført studier.
Det er ikke overraskende at det finnes så mange studier på dette, siden introduksjon av NPs har vært kontroversielt blant mange leger og deres organisasjoner i mange land. Flere av studiene viser imidlertid at leger faktisk støtter disse rollene og finner dem svært nyttige i egen praksis eller på avdelinger der de jobber.
De fleste av disse studiene handler om oppgaveglidning, der NPs/APNs gjør delvis samme/tilsvarende oppgaver som leger. Enkelte av studiene handler om overtagelse av oppgaver i spesialisthelsetjenesten, mens andre handler om overtagelse av oppgaver i primærhelsetjenesten eller begge steder. Studiene omhandler en rekke ulike typer oppgaver, fra spesifikke prosedyrer, til oppfølging av bestemte pasientgrupper og til en mer generell funksjon som ligner f. eks. fastlegens.
Studiene har ulike typer design og er av varierende kvalitet, men samlet sett gir de et inntrykk av positive resultater og erfaringer ved innføring av NPs i helsetjenesten. Samtidig pekes det på at bestemte premisser må være på plass, inkl. tilstrekkelig kompetanse, gode organisatoriske rammer og klar rolledeling mellom leger og NPs/APNs. Dette viser en rekke systematiske reviews av disse studiene, publisert gjennom de siste 15 årene. Det er ingen ting som tyder på mer fragmenterte tjenester ut fra de systematiske reviews som er publisert.
I lys av at det finnes en rekke publiserte reviews som vurderer og samler erfaringene og resultatene fra en rekke evalueringsstudier, mange publisert i gode tidsskrifter, mener jeg at det er det virker tilfeldig at det trekkes frem noen få enkeltstudier slik det gjøres i høringsuttalelsene som representanten nevner.