Bjørnar Moxnes (R): Hvordan vil regjeringen undersøke klimaeffektene av norskprodusert gass fra produksjon, undersjøisk og oversjøisk transport og bruk, basert på nye og langt høyere beregninger av klimagassutslippene fra gass, hvordan vil regjeringen sikre at Norge bidrar til å redusere europeiske klimagassutslipp fra energiproduksjon på andre måter enn ved gasseksport, og hvilke konsekvenser får denne nye kunnskapen for norsk olje-, gass- og klimapolitikk?
Begrunnelse
Norsk gass dekker om lag en fjerdedel av det europeiske gassforbruket. En rapport fra Energy Watch Group (EWG) viser at et bytte fra kull og olje til gass i kraftverk og varmeproduksjon ikke reduserer utslipp. Dette skyldes i stor grad metanutslipp under produksjon, frakt og bruk. Avhengig av hvordan gassen er produsert, kan klimagassutslippene i verste fall øke med 40 % når man bytter fra kull til gass. I beste fall vil klimagassutslippene være omtrent like store. Uansett scenario viser rapporten at overgang til gass ikke er en klimaløsning, men tvert om utsetter omstillingen til en fornybar energiforsyning.
Dette står i stor kontrast til regjeringens argumentasjon om at gass er en viktig del av den globale klimaløsningen, som en bro vekk fra mer forurensende kull og olje. Denne argumentasjonen er i stor grad basert på det internasjonale energibyrået (IEA) sin analyse om at overgang fra kull til gass reduserer utslippene med 50 %.
Norsk klimapolitikk må være kunnskapsbasert slik at vi ikke fører en politikk som potensielt øker klimagassutslippene. Rapporten fra EWG viser hvordan IEAs analyser av klimagassutslippene fra gass er basert på flere feilaktige premisser, særlig når det gjelder utslipp av metan og klimaeffektene herfra. Metankonsentrasjonen i atmosfæren har økt de siste 10 årene, uten at dette er forklart i tidligere utslippsstudier fra fossilindustrien. Nye, mer detaljerte studier viser at metanutslippene fra produksjon av fossil gass er opp til 60 % høyere enn tidligere estimert.
I løpet av 100 år tilsvarer klimaeffekten fra 1 tonn metan effekten av 28 tonn CO2. I en periode på 20 år har 1 tonn metan like stor klimaeffekt som 84 tonn CO2. Forskjellen skyldes at metan har stor klimaeffekt de første årene, før klimaeffekten reduseres. IEA tar utgangspunkt i klimaeffekten av metan etter 100 år. Vi har imidlertid kun 10 år på oss til å halvere de globale utslippene. Da må vi også se på korttidseffekten av metan.
Jeg forventer at regjeringen tar disse funnene på alvor gjennom nye undersøkelser og en revurdering av olje-, gass og klimapolitikken. Selv om det skulle vise seg at norskprodusert gass ikke gir større klimagassutslipp enn kull, er det mye som tyder på at argumentet for norsk gass som en bro vekk fra kull og olje ikke lenger er gyldig.