Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:85 (2019-2020)
Innlevert: 14.10.2019
Sendt: 14.10.2019
Besvart: 24.10.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I forbindelse med FN toppmøtet om klimatidligere i høst signerte Norge The Declaration of the Carbon Neutrality Coalition. Erklæringen fokuserer blant annet på behovet for netto-null utslipp av klimagasser.
Vil regjeringen neste år legge fram en plan for Stortinget for hvordan Norge skal nå sine klimamål for 2030 og de langsiktige målene for 2050, og vil disse planene legge målet om netto-nullutslipp til grunn og ikke klimanøytralitet?

Begrunnelse

I New York tidligere i høst slutta Norge seg til en internasjonal koalisjon «Carbon neutrality coalition» (https://www.carbon-neutrality.global/the-declaration/). I erklæringa til denne koalisjonen sies det:

«Today, we announce we will develop long-term low-greenhouse gases emission climate- resilient development strategies, in line with the agreed long-term temperature increase limit and we will do so by end 2020.»

I erklæringen sies det også:

«Transitioning to a net-zero greenhouse gases and climate-resilient future, and delivering on the Sustainable Development Goals, is one of the biggest, but also one of the most exciting challenges the world has ever faced. Today proves our determination to address this challenge.»

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Norges klimamål for 2030 er å redusere utslippene med 40 % sammenlignet med 1990. Regjeringen vil samarbeide med EU for å oppfylle målet.
I henhold til Granavolden-plattformen så vil regjeringen redusere Norges ikke-kvotepliktige utslipp med minst 45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Dette er utslipp fra transport, jordbruk, avfall, bygg og ikke-kvotepliktige deler av industri og petroleum. Reduksjonen skal skje gjennom innenlandske tiltak og vi vil planlegge for det. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes.
Regjeringen har bedt etatene om å utrede ulike tiltak og virkemidler som kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Regjeringen vil, blant annet med utgangspunkt i dette kunnskapsgrunnlaget, utarbeide en plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser med 45 prosent innenlandsk reduksjon i ikke-kvotepliktig sektor når en avtale med EU om felles oppfyllelse er på plass.
Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Regjeringen la nylig frem en lavutslippsstrategi for 2050 som skal sendestil FN. Strategien skisserer viktige og overordnede rammer for lavutslippsutvikling i Norge. Gjennom beskrivelsen av lavutslippssamfunnet i Norge og de overordnede virkemidlene for å komme dit, bidrar strategien til retning og langsiktighet i klimapolitikken. I strategien signaliserer regjeringen at den vil styrke det lovfestede klimamålet for 2050. Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 skal reduseres med 90 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.
Internasjonalt er det ulike og overlappende definisjoner og forståelse av begreper som karbonnøytralitet, klimanøytralitet og netto null utslipp. Forskjellige tilnærminger kan blant annet variere i hvordan internasjonalt samarbeid og opptak og utslipp av skog- og arealbruksendringer regnes inn i måloppnåelsen. Det er med andre ord flere måter beregne måloppnåelse av langsiktige mål som er formulert på denne måten.
Klimapolitikken må baseres på best tilgjengelige kunnskap. Et godt kunnskapsgrunnlag er ikke bare viktig for at politikken skal gjennomføres så effektivt som mulig, men vil også tjene til å redusere usikkerhet og sette oss bedre i stand til å håndtere klimarisiko. Regjeringen vil derfor styrke kunnskapsgrunnlaget for den langsiktige klimapolitikken vi trenger for å bli et lavutslippssamfunn, og varsler i lavutslippsstrategien at vi vil sette i gang arbeidet med Klimakur 2050. Utredningen vil fange opp sektorovergripende forhold, det gjelder særlig for områder som bærekraftig og helhetlig arealforvaltning, energi og rettferdig omstilling som griper over flere sektorer. Klimakur 2050 vil også omfatte et arbeid med å kartlegge teknologitrender, teknologikostnader og teknologimuligheter internasjonalt. Omstillingen til et lavutslippssamfunn berører samfunnet i sin fulle bredde. Jeg ønsker derfor at Klimakur 2050 skal være en inkluderende prosess, og regjeringen vil legge til rette for en bred offentlig debatt.
Norge sluttet seg til karbonnøytralitetskoalisjonen i 2017 under One Planet Summit. Grunnlaget for norsk tilslutning var det norske målet om klimanøytralitet fra 2030.
Klimanøytralitetsmålet betyr at Norge skal sørge for klimareduksjoner tilsvarende norske utslipp fra og med 1. januar 2030, og at klimanøytralitet kan oppnås gjennom EUs kvotemarked, internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner, kvotehandel og prosjektbasert samarbeid. Det norske klimanøytralitetsmålet skal bidra til at Norge kan ta et større internasjonalt ansvar. Virkemidler for å oppnå klimanøytralitet skal komme i tillegg til, ikke istedenfor innenlandske reduksjoner som følger av nasjonale klimamål.
I Meld. St. 41 (2016 – 2017) er det vist til at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en omtale om oppfølgingen av klimanøytralitetsmålet på et egnet tidspunkt etter at regelverket rundt EUs innsatsfordelingsforordning er klart. Innsatsfordelingen var vedtatt i EU i mai 2018, men regelverket sine konsekvenser for Norge avhenger av et utkast til avtale om felles oppfylling som fremdeles er til vurdering i EU. Regjeringen vil, i lys av rammene for denne avtalen, komme tilbake til Stortinget med en helhetlig omtale om oppfølging av klimanøytralitetsmålet.