Skriftlig spørsmål fra Terje Breivik (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:94 (2019-2020)
Innlevert: 15.10.2019
Sendt: 15.10.2019
Besvart: 22.10.2019 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Terje Breivik (V)

Spørsmål

Terje Breivik (V): Hva kan og vil regjeringen gjøre for at flere kvinnelige gründere deltar i konkurransen om investorkapitalen?

Begrunnelse

Regjeringen la frem en handlingsplan for kvinnelig gründerskap 2. september. Den er viktig. Ambisjonene for å bli grundere er ca. like høy hos kvinner og menn. Likevel er bare én av tre gründere kvinner. 19 prosent av de kvinnelige gründerbedriftene har overlevd etter fem år. Kvinner utgjør kun ti prosent av gründerne som har en god inntekt og en virksomhet som fortsatt vokser. Blant virksomhetene som inngår i porteføljen til såkorn- og ventureselskapene i Norge, utgjør kvinnelige gründere kun fire prosent, viser en Menon-rapport fra 2019. Det trengs en holdningsendring som fører til at flere kvinnelige gründere deltar i konkurransen om investorkapitalen. Analyser viser at kvinner i gjennomsnitt er flinkere til å skape inntekter, så det er ingen grunn til at de ikke skal være med i denne konkurransen.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har akkurat lagt fram en handlingsplan for kvinnelige grundere. Handlingsplanen kommer med flere tiltak som skal gjøre det enklere for kvinner å starte virksomhet og få dem til å vokse.
Vi kan ikke slå fast at årsaken til at kvinner mottar mindre investorkapital er at kvinnelige grundere ikke deltar i konkurransen om investormidler. Den store forskjellen vi ser mellom kvinner og menn har mange og sammensatte årsaker. Derfor inneholder handlingsplanen mange ulike typer tiltak.
I handlingsplanen har vi startet et arbeid med å kartlegge forskjellene mellom virksomheter og prosjekter ledet av kvinner og menn og vi ser på variasjonene i bruken av virkemidlene. Dette er en viktig start. Oppdatert kunnskap er en forutsetning for å kunne iverksette effektive tiltak. Derfor inneholder handlingsplanen flere tiltak som skal gi oss et enda bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle en bedre og mer treffsikker gründerpolitikk i fremtiden.
Handlingsplanen viser at kvinner bruker virkemiddelapparatet for forskning og innovasjon i langt mindre grad enn menn. Virkemiddelapparatet er bevisste på utfordringen og har allerede iverksatt tiltak for å få fram flere dyktige kvinnelige grundere og bedriftsledere. I tillegg har vi noen tiltak som ser på ytterligere justeringer som skal sikre at vi fortsatt har et effektivt virkemiddelapparat, der virksomheter startet og ledet av kvinner får større gjennomslag.
Handlingsplanen inneholder også tiltak på andre politikkområder som forenkling, sosiale rettigheter, skatt og offentlige innkjøp, som også er områder som har stor betydning for kvinnelige gründere.
Det er stor forskjell på typen virksomheter kvinner og menn etablerer. Ikke alle virksomheter har det samme behovet for kapital eller samme mulighet til å tiltrekke seg kapital i markedet. Kvinner er overrepresentert blant virksomhetene som i mindre grad har behov for eller har mulighet til å tiltrekke seg investorkapital. Hvis man skal gjøre noe med holdningene, må man se på mer enn bare holdninger til å søke ekstern kapital. Det handler om utdannings- og yrkesvalg som igjen vil påvirke hvilke muligheter som åpner seg senere som grunder. Det handler også om holdninger til hva slags type virksomhet man ønsker å starte. Noen ønsker å starte virksomheter med et stort vekstpotensial, mens andre først og fremst ønsker å starte for seg selv. Begge deler er viktig for verdiskapingen.