Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:112 (2019-2020)
Innlevert: 18.10.2019
Sendt: 18.10.2019
Besvart: 28.10.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Når vil regjeringen legge fram sin varslede strategi for sirkulær økonomi, og vil denne strategien sikre at vi resirkulerer det elektroniske avfallet vårt i stedet for å eksportere det til fattige land med dårligere avfallssystemer enn Norge har?

Begrunnelse

NRK Brennpunkt avslørte nylig hvordan gamle biler fylt med elektronisk avfall blir sendt til afrikanske land, der bilene selges dyrt, mens mye av elektronikken havner på forurensede opphuggingsplasser. Dette viser at Norge er alt annet enn et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, som er regjeringens uttalte ambisjon.
Meld. st. 45 (2016-2017) Avfall som ressurs - avfallspolitikk og sirkulær økonomi ble behandlet i Stortinget den 27. februar 2018. Her vedtok Stortinget å be regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi. Strategien er ennå ikke lagt fram.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Som beskrevet i regjeringserklæringen fra Granavolden har regjeringen bestemt at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi, som utnytter ressursene bedre. Som en del av dette arbeidet vil regjeringen utarbeide en nasjonal strategi om sirkulær økonomi. Det legges opp til at strategien skal ferdigstilles innen utgangen av 2020.
Jeg ser svært alvorlig på tyveri av elektronikkavfall og ulovlig eksport til andre land, slik som NRK har avdekket den siste tiden. Nordmenn er storforbrukere av elektronikk og for at dette forbruket skal være bærekraftig må avfallet håndteres på en forsvarlig måte. Jeg har derfor bedt Miljødirektoratet om å foreslå tiltak og aktiviteter som kan iverksettes allerede neste år for å stanse den ulovlige eksporten. Miljødirektoratet har allerede tatt initiativ til et samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, Tolldirektoratet og andre berørte myndigheter, for å se på hvordan disse sammen kan bruke sin kompetanse og kapasitet for å stanse denne trafikken.
Vi har et tydelig regelverk på dette området, men Brennpunkt-dokumentaren har synliggjort at det ikke er tilstrekkelig oppfølging av regelverket til å forhindre ulovlig eksport. Innsamling og gjenvinning av elektronisk avfall er regulert i avfallsforskriften, der formålet med regelverket er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Det er også et felleseuropeisk regelverk for eksport og import av avfall, som også er gjennomført i Norge. Samlet betyr det god regulering av eksport av EE-avfall ut av Norge.
Problemet er i første rekke ikke fravær av regler, men at reglene blir brutt. Miljødirektoratet og fylkesmennene fører tilsyn med hele verdikjeden på avfall. Tilsynet er basert på en vurdering av hvor det er størst risiko for brudd på regelverket, og størst konsekvenser for at det skjer. Miljødirektoratet gjennomførte i slutten av 2018 en kontrollaksjon mot 35 forhandlere av elektronikk, hvor det ble avdekket brudd hos 60 prosent av de kontrollerte virksomhetene. For dårlig oppbevaring og sikring av EE-avfall, og for dårlig informasjon til kundene om returordningen for EE-avfall var de vanligste bruddene. Miljødirektoratet har fulgt opp med pålegg overfor virksomhetene og også med møte med bransjeorganisasjonene og de største aktørene i september i år, der direktoratet oppsummerte resultatene fra aksjonen og kommuniserte sine vurderinger og forventninger til bransjen.
Ulovlig eksport er en viktig problemstilling og forhandlerene har et selvstendig ansvar for å sikre EE-avfall mot tyveri for å forhindre slik eksport. Jeg forventer at bransjen fortløpende gjennomfører tiltak for å sikre EE-avfall framover. Tyveri av kassert elektronikk og ulovlig eksport av dette EE-avfallet er miljøkriminalitet det er som viktig å stanse. Det blir også et viktig tema i den kommende stortingsmeldingen om miljøkriminalitet.