Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:113 (2019-2020)
Innlevert: 18.10.2019
Sendt: 21.10.2019
Besvart: 29.10.2019 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Under høring i Utdannings- og forskningskomitéen i forbindelse med Innst. 12 S (2019-2020) påpekte Norsk Studentorganisasjon (NSO) at det ikke finnes informasjon om og oversikt over hvor mange studenter som ikke søker, takker ja, møter, begynner på eller fullfører utdanninga si på grunn av dårlig økonomi.
Hvordan mener statsråden vi bedre kan vite hvordan dette spiller inn, når økonomi er viktig i studentkravet fra NSO?

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Det finnes i dag ikke en helhetlig oversikt som viser hvorfor potensielle studenter velger å ikke begynne på eller fullføre utdanningen sin. Studentøkonomi kan være en av flere mulige årsaker til om man velger å studere. I tråd med Granavolden-plattformen har regjeringen prioritert å styrke studentenes økonomi for at retten til utdanning skal være reell. Alle skal kunne ta høyere utdanning uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted.
Nivået på studiestøtten er økt betydelig siden 2014. I budsjettframlegget for 2020 foreslår regjeringen å fullføre opptrappingen til 11 måneders studiestøtte i studieåret 2019–20. Den ekstra måneden med støtte innebærer en realvekst i den årlige basisstøtten på 11 020 kroner for heltidsstudenter. I tillegg ble den månedlige basisstøtten økt utover forventet prisvekst i budsjettene for 2014, 2015 og 2016. Sammen med utvidelsen til 11 måneder har disse tiltakene ført til at den årlige basisstøtten i 2019–20 vil være om lag 14 600 kroner høyere enn den ellers ville ha vært.
Regjeringen foreslår nå å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse blant studenter. Denne undersøkelsen vil gi oppdatert kunnskap om levekårene blant studenter. Undersøkelsen tar for seg i detalj studentenes faktiske økonomiske og boligøkonomiske levekår som arbeid, bidrag fra familien, gjeld og forbruksvaner, og skiller seg derfor fra både Studentenes helse- og trivselsundersøkelse og studiebarometeret.
Denne kunnskapen vil være viktig for å sikre en god vurdering av hvilke fremtidige tiltak som best mulig kan bedre studentvelferden, da den også vil si noe om hvilken effekt de tiltak som regjeringen allerede har iverksatt har hatt.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført tre tidligere levekårsundersøkelser blant norske universitet- og høyskolestudenter, i hhv. 1998, 2005 og 2010/2011.