Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:115 (2019-2020)
Innlevert: 18.10.2019
Sendt: 21.10.2019
Besvart: 28.10.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan skiller den brexit-avtale som Storbritannia og EU ble enige om 17. oktober seg fra EØS-avtalen på ulike områder?

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Avtalen som den britiske regjeringen og EUs forhandlere har blitt enige om, skal regulere hvordan Storbritannia avslutter sitt EU-medlemskap, som har vart siden 1973.
EØS-avtalen er bærebjelken i norsk europapolitikk og det viktigste avtaleverket vi har med våre europeiske partnere. I 25 år har avtalen bidratt til en styrking av handel, økonomiske forbindelser og stadig bredere samarbeid på en rekke viktige områder mellom Norge og EU. Gjennom EØS-avtalen er Norge deltaker i Det indre marked. Avtalen sikrer at vi får tilgang til fordelene av fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Dermed har nordmenn samme muligheter som EU-borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området.
Mens utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia er en avtale som regulerer avslutningen av et forhold mellom EU og et land som fortsatt er medlem av EU, regulerer altså EØS-avtalen et pågående forhold mellom EU og EFTA-land utenfor EU. Det er altså snakk om to forskjellige avtaler med forskjellige mål og utgangspunkt.
Avtalen om Storbritannias uttreden fra EU skal regulere hvordan Storbritannia forlater EU. Blant de viktigste punktene i avtalen er ivaretakelse av opparbeidede rettigheter til borgere av EU og Storbritannia som har benyttet retten til fri bevegelse på utmeldingstidspunktet, beregningen av Storbritannias andel av økonomiske forpliktelser som er inngått mens de har vært EU-medlem, og håndteringen av grensen mellom Irland og Nord-Irland (Storbritannia). I tillegg omhandler avtalen andre spørsmål, som geografiske indikatorer av varer, databeskyttelse og varer som er plassert på markedet på utmeldingstidspunktet. Avtalen inneholder også bestemmelse om en overgangsordning som skal vare ut 2020, men som kan forlenges en gang med inntil to år.
Utmeldingsavtalen regulerer ikke det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia, utover den permanente løsningen for grensen mellom Irland og Nord-Irland. Når det gjelder det fremtidige forholdet så er det enighet om en erklæring om dette mellom EU og Storbritannia. Men det er en erklæring om intensjoner. Forhandlingene har ikke startet, og hva slags fremtidig avtalemessig forhold EU og Storbritannia får er ikke gitt. Mens Norge gjennom EØS-avtalen og andre avtaler har et avtalefestet samarbeid med EU på en rekke områder, gjenstår det derfor å se hvilket forhold Storbritannia vil få til EU etter Brexit.