Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:183 (2019-2020) Innlevert: 21.10.2019 Sendt: 28.10.2019 Besvart: 05.11.2019 av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein
Karin Andersen (SV): I statsbudsjettet skriver justisminister Kallmyr at «Eit viktig verkemiddel er å bruke Noregs posisjon, bl.a. som bistandsgivar, for å få på plass fleire returavtalar og arbeide for ei samordna tilnærming til migrasjonsutfordringane gjennom dialog og tiltak overfor slike land.» I februar sa utviklingsminister Ulstein til Tv2: «utviklingspolitikken aldri er slik at vi skal bruke den for å få noe tilbake. Det er ikke egeninteressene våre som skal styre når vi innretter den», og at han vil fremforhandle avtaler, men aldri kutte bistand for å presse fram avtaler. Er det aktuelt for regjeringen å kutte i bistand for å presse fram returavtaler?
Dag-Inge Ulstein: Bærekraftsmålene utgjør en overordnet ramme for norsk bistand. Tilrettelegging for trygg, regulær og ansvarlig migrasjon inngår i bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet. For å gjennomføre dette, er det etter regjeringens syn klart at irregulær migrasjon må forhindres, og at alle land må akseptere retur av egne borgere. Dette er et felles ansvar for både opprinnelsesland og destinasjonsland, som nå også er bekreftet gjennom FNs migrasjonsplattform. Derfor inngår migrasjon i vår dialog med mange utviklingsland.Det er viktig å legge til rette for retur og en god reintegrering i hjemlandet. Utgangspunktet er at alle land har plikt til å ta imot sine egne borgere. Norge har inngått en rekke returavtaler, og det er gjort store fremskritt på dette feltet de siste årene. I Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil «bruke Norges posisjon, blant annet som bistandsyter, til å sikre flere returavtaler og økt aksept for prinsippet om at alle land har plikt til å ta imot egne borgere.Mange opprinnelsesland har svake offentlige institusjoner. Bistand for å styrke landenes migrasjonsforvaltning er et godt sted å begynne. Folkeregistre og systemer for utstedelse av pass og identitetspapirer er dårlige i mange land. Dette er opprinnelseslandene selv opptatt av. FNs migrasjonsplattform inneholder også en gjensidig forpliktelse til å legge til rette for trygg retur samt bærekraftig reintegrering i hjemlandet.Jeg anser ikke trussel om kutt i bistand for å være et godt utgangspunkt for samarbeid om retur.